3mnd med fantastiske opplevelsar er snart over!

Hei alle våre kjære! Nå nærme det seg for alvor avreise tilbake til Norge og me sitte her med ganske så blanda følelsar. Siden sist har me tilbrakt mye tid på barnehjemmet og stranda, og så har me hatt ei siste ute helg her i Mombasa for og si hade til andre venner av oss. Dissa månedane har gått så ufattelig fort men når me tenke tilbake på alt me har gjort virke det så ufattelig lenge. Det føles som me har vært her i 1 år, og me sko ønska at me kunne vær her lenger. Me sitte med ein klump i magen når me tenke på alle de herlige menneskene me må reisa fra, og som me mest sannsyngelig aldri får se igjen. Sko gjerna ha putta ein del av de ungane i kofferten vår og tatt de med oss hjem…

På mandag var det avskjedsfest for oss studentane på Mji Wa Salama. Det blei stelt i stand mat, dans og musikk samt ein del talar. Me fikk hørra fra forskjellige personar ka innvirkning me har hatt på di og de fortalte at de sette stor pris på alt me har gjort for de på dissa 3 månedane. Det blei og utveksla gaver. Me hadde kjøpt inn ting til Mama Susan, Peter og Kristin, samt alle ungane! De satte stor pris på det de fikk!:) Det ska ikke mye til for og gleda de små hjertene deiras. Mji Wa Salama har ein tysk sponsor som inviterte oss med til Wild Waters (badeland) på onsdagen. Denna dagen var heilt fantastisk kjekk, å me kan trygt si at alle storkoste seg! Me var der fra rundt 11-17 og det var ikke et einaste kjedelig øyeblikk. Det var fult i sklier og ringar som barna kunne leka seg i, og ut på dagen blei det stelt i stand til regndans. Det var utrolig kjekt! Me dansa og koste oss ut resten av dagen :D Og for å si det sånn, dissa ungane kan dansa! Onsdagen var vår siste dag med ungane fra Mji Wa Salama, så samtidig som dagen hadde vært fantastisk skulle han og bli ufattelig trist.. Me kom der på kvelden og tok farvel med verdens herligaste ungar! Det gjør vondt og skriva om det nå, for me komme til og savna de så utrolig mye!

Det er ikke bare barnehjemmet me komme til og savna. Alt som har med Mombasa og gjør komme til å bli et stort savn! Varmen, været, strendene, gatene, menneskene, musikken, rytmen! Alt detta komme til å forbli i våre hjerter for alltid. Me har hørt mange si at Kenya er et land alle vil tilbake til, og det kan me trygt si oss enige i.

Nå er me altså da komt så langt at det er på tide at me takke for oss. Eg og de andre jentene håpe at dåkken som har følgt bloggen vår har fått følt og tatt del i det me har opplevd på dissa månedane. Me er veldig takknemlige for at dåkken har tatt dåkken tid til og lesa det me har skreve :) Me vil og si tusen takk til alle de som donerte penger til barnehjemmet. For pengene har me kjøpt geiter, høner, kaniner + bur, grønnsaker, mat, bleier, kjøkkenredskaper og kommode. Me vil og takka Høgskulen i Volda for at de har gitt oss muligheten til å få ha praksisperioden vår i detta herliga landet! Me rette og ein stor takk til Mama Susan og alle ansatte, samt alle ungane for den varme velkomsten de ga oss og for måten de har tatt vare på oss. Mama Susan har sagt til oss at me er hennas døtre og det sette me stor pris på. Mji Wa Salama vil alltid vær ein del av oss nå, og me vil alltid vær ein del av de.

2 veker igjen, utnytt til det fulle!!=)

Då har det atter ein gong gått over ei veke sia vi har blogga, tida her nede er snart over, kun to veker gjenstår, so vi suge til oss alle opplevelsar som vi kan få, og ting som blogging blir nedprioritert og gløymt! =) Men uansett, sidan sist har vi igrunnen ikkje gjort so altfor mykje. Forrige lørdag skulle vi på rugby kamp, ja, merk dokke skulle. Vi inviterte med oss noken av ungane på barneheimen og skulle bli henta av rugby mannen klokka to. Klokka blei kvart over, hal, kvart på.Kvar gong vi ringte og maste, skulle han komme ganske so snart, Men etter å ha venta i 2 timar gadd vi rett og slett ikkje meir, so då tok vi med oss ungane på Chicken inn istede, der dei fekk ete god fast food og leike litt i ballbingen=)

Søndagen gjekk det i soling på stranda, Nakuru jentene hadde sin siste dag i Mombasa, so vi inviterte dei med på vår favoritt strand, Pirates beach. Vi hadde en koselig dag og kosa oss med mat og drikke. Utover dette har veka igrunnen gått i litt shopping, soling og ettermiddagar på barneheimen. Vi har vert med på bønnestund, der vi alle satt med hjerte i halsen i fare for å måtte sei noken strofa. Og sunge fader jakob for full hals! Noko som har blitt ein av favoritt sangane til barna på barneheimen.  Det er utruleg kjekt å vere på barneheimen no når alle barna har skulefri, og støynivået er høgt. Dei er utruleg glade i å sjå på tv, so vi kjøpte med nokon filmar til dei. Vi skulle eigentleg sove på barneheimen, men på grunn av mangel på soveplass har dette blitt utsett foreløbig. So kvar dag når vi kjem no, får vi spørsmål om vi ikkje skal sove der. TIda vil vise kva som skjer! =)

På (forrige) Mandag var det barnedåp for 8 av ungane. Vi skulle eigentleg møte opp på kvelden, men flinke som dei er til å gje beskjed her i Kenya fekk vi mld hal 9 om av det skulle vere barnedåp kl 9. Det kunne vi ikkje gå glipp av, so vi stressa oss ut av sengene, dressa oss opp og for. Og som vanlig i Kenya, begynte det ikkje klokka 9. Men rundt 11, det er den kortaste seremonien vi har opplevd nokon gong, og eg trur alle var døypt innan knappe 15 minutt. Mama Susan sa ho hadde trudd at ditta her skulle vere ein litt større seremoni, men presten hadde andre planar, so det blei ikkje heilt slik!

Når vi var på Marked her om dagen, møtte vi som vanlig på dissa gubbane som springe etter oss og skal vise oss både det eine og andre. Og det er ikkje måte på kor godt dei lika oss! Janice sa at dissa mannane ikkje var noke bra, og at ho ikkje ville gå ilag med dei. Og ville bare vekk derifrå, vi skjønte ingenting og tenkte jaja. Vi og kvitta oss med dei, fordi vi gjekk på eit anna marked. Når vi kom heim igjens sa ho at dei hadde trua ei butikk dame med å drepe ho, fordi ho gav oss ein for lav pris, med tanke på at vi er turistar. Greia med dissa mannane er at dei selge ting for ein høgare pris, også tar dei “overprisen” sjølv, og gir resten av pengane til butikkeigare! Skitstøvla kalla vi sånt!

Janice hadde sin siste dag på torsdag, ho avsluttar litt tidligare enn oss og reiste heim på lørdag. Ho fekk sang og avskjedsgåve, og vi tre andre satt med hjerte i halsen og begynte å kvi oss til vi skal sei hade, for det blir nok ganske trist, og ikkje skulle sjå barna igjen! Vi hadde med oss ei gåve til dei, og det var ein kommode. Noko vi syntes var høgt nødvendig på babywing sidan den som står der mangla alle skuffe, so kleda ligge i ein stor donge på golvet. Dei blei vertfall veldig glade for den, og vi graverte inn navna våre på eine sida, veldig veldig fint!=) Han mannen som måtte frakte den syntes vi ganske synd på, vi snakka alltid om dei stakkarsane som slite på trille vognene sine stappa fulle av litt av kvart, og hadde det ikkje vert for at Janice gjekk ilag med oss når vi kom, hadde det føltes ut som om vi dreiv med slavearbeid! Vi var ikkje høge i hatten når vi kom gåande med en svettande arbeidande mann ved vår side, fysja!

På lørdag var vi oppe 05.00, då skulle vi nemlig på ferd for å sjå delfinar. Vi blei henta på Nakumatt Likoni og frakta til Wasini, der vi blei plassert på ein båt med omlag 20 andre. Vi fekk ikkje akkurat sjå delfinar, so heldige skulle vi altså ikkje vere, men vi fekk då en koselig tur med snorkling, og mat. Og vi fekk ete KRABBE, steik so godt det var, var heilt snydens!! =) Og her gjekk det an å ete alt, for her var ikkje sånn ekkelt grums som er i krabbane heime ;-)Nam Nam=) Etter båtturen tok vi oss ein tur til Karen(døttra til ein av lærarane våre) der skulle vi overnatte til søndag, sånn at vi kunne bruke heile dagen vår på Forty Thievs. Renate og Karen bestemte seg for å ta seg ein tur ut, og kom heim igjen  når klokka var blitt hal 6 om morgonen, medan eg og Katrine for heim og la oss, noko som i seg sjølv blei eit prosjekt i seg sjølv sidan vi fann ein gigant kakelakk i skapet, og eg vil påstå at eg overdrive ikkje so veldig mykje om eg seie at den var 5 cm minst!! Fysj! Og i huset til Karen kryr det av mutant maura,æsj! So eg og Katrine fann ut at her gjekk det ikkje an å sove utan myggnetting, so vi stjal rett og slett den på rommet til Karen, sia ho ikkje bruka den=)

Eg og Katrine var oppe i vetig tid, sia vi hadde lagt oss i vetig tid ;-) So vi  fann ut at vi skulle på stranda, det førte til litt shopping, med en mann som var veldig billig, aldri vert so enkelt å prute før! Ellers hadde vi en veldig fin dag på stranda igår kos!

Vi nordkvinner reiste avgårde før Janice på lørdag, so ho skulle levere nøkklane til Mandela( ein cafe mann) Og vi trudde at han budde her i samme huset som oss. Som dei genia vi er tenkte vi at ditta her ekje problem, vi henta dei på søndag når vi kjem. Men når vi kom heim på søndag, fann vi ut at her bur ingen Mandela i huset, so då satt vi utandørs og ringte den eine og den andre og prøvde å finne ei løysing på korleis vi skulle få oss inn, heldigvis fekk vi tak i Shelly(husverten) til slutt, og ho sa ho skulle komme innan klokka 8, og ho so gjorde so vi satt bare ute i to timar! ;) Myggen var vertfall godt fornøgde med at vi satt der! Nam Nam blod!

Vi har møtt på eit lite problem,vi reiser ikkje ifrå mombasa før den 16, og det vise seg at leilighetkontrakta vår går ut den 14. Jada, vi har vert veldig observange når vi skreiv under. So på fredag snakka vi med husverten om vi kunne bli her eit par dagar til. Problemet er at ho har leigd ut leiligheta ifrå den 15, pga høgsesong. Men ho skulle snakke med han mannen som skulle leige, om han kunne utsette eit par dagar. Dessutan blei prisen hennar også litt stiv, ho vil ha 8000bob pr natt, also rundt 800norske kr. noko vi syntes var i dyraste laget! Men no får vi bare vente i spenning å sjå kva som skjer!

Ha ei fortreffelig veke alle sammen! No begynne vi på siste veka på barneheimen! Det må utnyttast til det fulle!=)

Sigrid=)

Bilder

Her er litt bilder ifrå vekas siste opplevelsar :) Cruise, Lamu og Graduation=)

Vis fullstendig album

”Det er sand på stranda” (Renate, 26/11-2010).

Da var det på tide med en liten oppdatering igjen! Er en stund siden sist, men dagene har så vidt vært strukket til for oss travle studenter. Det skal sies at den siste tiden har vi vært mer turister enn studenter, men når en først er i Kenya må en få med seg mest mulig!

Fredag 19. gjorde vi oss klar til weekend Cruise, til Zanzibar!=) Forhåpningene til selve båten var nok i overkant høye, så ble litt skuffet når vi så den. Hvis vi la godviljen til kunne det ligne på en liten danskebåt, men det gjorde vi selvsagt ikke da! Litt surmulne tuslet vi inn på lugaren og oppdaget at heller ikke rommet var slik vi hadde sett det for oss (eller egentlig slik brosjyren viste). Heldigvis tok det seg grundig opp etter vi hadde seilt fra land, slukt en sjøsyketablett og kommet oss inn i restauranten! Maten på båten var upåklagelig og av ypperste klasse, vi fikk servert alt fra fantastisk hummer til perfekt biff! Servicen var også veldig bra, men forventet nesten ikke annet siden det var flere ansatte enn passasjerer. Underholdningen senere på kvelden var så som så, men vi moret oss av noen gamle indere som virkelig så ut til å sette pris på showet.

Neste dag var det tidlig opp igjen, fordi vi hadde meldt oss på en av båtens to utflukter. Vi fikk en guidet tur på en krydderplantasje, der det blant annet ble dyrket; kanel, pepper, ingefær, stjernefrukt, kaffe, te og mye annet. Vi fikk både smake og lukte, og det var spennende å se hvordan alt så ut før det kom inn de små krydderboksene vi kjøper på butikken. Da vi hadde smakt og luktet ferdig reiste vi videre til sentrum, der vi fikk oppleve Zanzibars marked på det beste, der både slaktere, fiskere og grønnsakshandlere hadde satt opp bodene sine. Det luktet helt grusomt enkelte plasser, så vi ble lettet da guiden etter en liten stund fortalte at vi måtte komme oss videre, skulle vi rekke alt. Vi fikk en rask rundtur gjennom en kirke, som blant annet hadde aksjonert bort masse slaver på 1800-tallet, mennene ble solgt for rundt 50 klesplagg, mens kvinnene gikk for 100. Rommene de oppholdt seg før de ble aksjonert bort var lite, mørkt og varmt, med bare ett vindu som eneste form for lufting. Bare å være der noen få minutter gav oss klaustrofobiske følelser, så tanken på at det hadde vært opptil 70 stk på det lille rommet var helt grusomt!

Det siste av rundturen befant seg på slottet til alle sultanene som har hersket i Zanzibar. Siden tiden var knapp, tok guiden oss gjennom hele huset og historien på nøyaktig 15 min. Vi fikk med oss ca ¼ av det som ble sagt, men gøy å ha vært der! Etter en lang formiddag spiste vi en fantastisk lunsj som gav oss styrke til litt shopping på egenhånd, slik at vi fikk lagt igjen litt av stipendet her også.

Dagen etter var det tid for litt bading og soling, vi ble kjørt med en liten båt fra hovedbåten til en liten øy, der passasjerene og ansatte var de eneste, helt fantastisk idyllisk!=) Så alt i alt, selv om selve båten var litt mindre enn vi hadde trodd, var det en kjempe fin helg, der vi fikk opplevd mye på kort tid!

Dagen etter vi kom tilbake fra Cruise var vi oppe kvart på seks, nå stod Lamu for tur. Siden jentene fra Nakuru er på besøk i Mombasa fant vi ut at vi ville på en liten utflukt. Lamu er en øy noen timer fra Mombasa der det ikke finnes biler, bare esler som eneste transportmiddel. Vi ble fortalt at bussturen skulle ta fire timer, men ikke overraskende tok den ni. Da vi endelig kom frem, fant vi oss til slutt et kjempefint lite hotell. Vi fikk bryllupssuiten som var på taket, uten vegger, slik at det var utsikt over hele byen, kjempe fint!

Selve øya var utrolig koselig, siden det ikke fantes biler, var gatene smale og trange. En ble like overrasket hver gang man rundet et hushjørne og holdt på å kollidere med enten esler eller damer kledd i burka. Etter en fin dag med god middag la vi oss i ”rommet” uten vegger og sovnet til lyden av eselrop. Tidligere på dagen hadde vi også avtalt at vi neste dag skulle på fisketur/badetur sammen med en av de lokale fiskerne. Så klokka ni neste morgen bar det ut på tur, vi fisket, badet og spiste en ufattelig god lunsj på stranda. Lunsjen bestod av ”selvfanget” fisk (selv om det egentlig bare var mannskapet som fikk), ris laget med kokos, og masse frukt. Og alt ble tilberedet mens vi lå og latet oss på stranden!=)

Fordi vi neste dag måtte rekke barnehjemmets graduation day, reiste vi fra Lamu klokken fire om natten. Det går ikke buss på nattid fordi det er for farlig, men heldigvis fikk vi ”låne” både sjåfør og bil av hotelleieren for en liten slant med penger, slik at vi rakk alt vi skulle. Turen som med bussen tok ni, tok fem og en halv time med bil (med kø).

Uten søvn siden klokka tre, labbet vi små slitne inn på barnehjemmet akkurat i tide til å få med oss starten på arrangementet. Dessverre foregikk det meste på swahili så skjønte knapt nok halvparten av det som ble sagt. Men vi ble likevel godt inkludert og fikk æren av å dele ut små presanger til de tre beste elevene i hver klasse. Ungene satte også stor pris på at vi var der, og kom løpende bort så fort det var ferdig. Etter litt pilau (ris med masse godt krydder og kjøtt), tuslet vi bort på babywing, der det dessverre har kommet to nye unger, de er søsken, en jente og en gutt. Jenta har fått navnet Karesija, oppkalt etter oss fire norske studenter KAtrine, REnate, SIgrid og JAnice.

I dag, altså 26. har vi egentlig bare ligget og brest i sola, men også hatt en skummel opplevelse (i hvert fall for Renate og min sin del). Rett før vi skulle spise lunsj, satte Sigrid seg ned på en stol og fortalte at hun følte seg veldig svimmel. I neste sekund var det umulig å få kontakt med henne. Hun stirret tomt i lufta og hadde noe som vi syntes lignet på små rykninger. Renate og jeg fikk småpanikk og ropte febrilsk på noen menn som satt på nabobordet litt lengre borte. De skjønte med en gang ikke hvorfor vi hoiet sånn, men med vår veiving og roping kom de omsider bort og fikk langt Sigrid på en solmadrass i skyggen. Etter et minutt eller to våknet hun og husket ingenting. Hun fortalte at hele opplevelsen ikke hadde vært så verst, hun hadde egentlig bare følt hun hadde sovet. Renate og jeg var ikke enig, vi satt egentlig igjen med vondt i magen. Vi ble litt roligere av at Sigrid fortalte at hun helt sikkert hadde besvimt, det har hun gjort før, og følelsen var den samme. Vi passet på at hun fikk i seg vann, cola, potetgull og fruktsalaten før vi gav henne solingsforbud og reiste hjem.

Senere på dagen dro vi på butikken for å handle inn til middagen. Tuktuken vi tok for å komme oss dit, forlangte dobbel så mye som det vi avtalte, og ettervirkningene etter dagen hendelse må virkelig ha satt inn. Sigrid kjeftet sånn at både Renate og jeg måtte holde inne en latter, hun slo i tuktuken og forlangte pengene tilbake på sint vis. Selv om vi bare fikk tilbake halvparten av det vi skulle, var det likevel så underholdene at det ikke gjorde noen ting. Sigrid har virkelig gjort dagen i dag til noe litt mer enn en vanlig dag på stranden og på butikken.

Nytt siden sist!

Her i Mombasa går det fortsatt veldig bra og me storkose oss! Siden sist har me vært på stranda, lagt middag til alle barna på barnehjemmet, vært på besøk hos adopsjonsfamiliar og tatt del i ein bryllupsfeiring.

Som dåkken sikkert har fått med dåkken så tilbringe me ein del tid på stranda, og der kryr det av beach boys. De er utrolig irriteranes og tar ikke ett hint, noe som har ført til at me blir veldig leie og begynne å fortelle skrønehistorier. Så på Pirate beach er me nå kjent som løgnerar :P Me fortelle blant aent at i Norge tror me på julenissen, han er vår gud, og fisk er djevelen. Me fortalte og ein gang at me budde på ei øy i Nordsjøen som hette Rosebud, den dukka opp i 2008 etter at me hadde hatt ett vulkanutbrudd som tinte all isen. Me hette og forskjellige ting sånn som Gøril, Øybjørg, Per-Gunnar osv. Så sist gang me var på stranda var det noen som plagte oss så me lata som at me ikke kunne engelsk, og det førte til at det kom ein aen beach boy og fortalte de andre at me bare løyg :p Men me tar ikke det så tungt!

På barnehjemmet går alt bare bra og me har det kjempe kjekt i lag med alle ungane! Etter at me hadde hatt ein gjeng med ungar på middag her i leiligheten bestemte me oss for og laga middag til alle på barnehjemmet. Menyen bestod av pasta, kjøttdeig og saus, og detta falt i god smak! Me kjøpte 11 pastapakkar, 13 kjøttdeigar og 10 bokser med saus. Ska ein laga mat te 65 personar må ein vær godt forberedt! Den kvelden ga mersmak på å få vær der på kveldstid, me har og snakka om og overnatta der. Det er ufattelig kjekt å få tilbringa tid med alle sammen, å me grue oss masse til me ska reisa fra de i desember….

Me har og fått vært med på hjemmebesøk hos 2 familiar som har adoptert barn fra Mji Wa Salama. Det var veldig interessant og spennande, de fortalte oss om kor lang prosessen var, ka de måtte gjennom, ka utfordringar detta hadde ført med seg osv. Hos den eine familien var den største utfordringen familien og menneskene rundt di. I Kenya er det ikke heilt akseptabelt og adoptera, menneskene her er veldig religiøse og ser på det som ett tegn på håp at ett par ska få egne barn. Og hvis ett par da adoptere blir det sett på som at de har mista troen. Den eine familien hadde adoptert 3 barn fra Mji Wa Salama! Me håpe på flere hjemmebesøk, og at me kan få ta del i ein adopsjonssak:)

På lørdag tok me oss ein tur til Old Mombasa for litt julegave shopping! Mombasa er ein utrolig sjarmeranes by men Old Mombasa må vær noe av det koseligaste som er her, små gater med mange lokale butikkar som e fylt med malerier, skulpturar, trommer og alt mulig aent gøy :) Me fikk lagt igjen ein del penger denna dagen, og me tenke allerede på å dra tilbake å se etter mer ting. Når det er tid for hjemreise tror me nok at me får ein del i overvekt:p

På kvelden var det tid for pynting og stelling fra topp til tå, sånn at me sko se presentable ut for feiringa av Cornell og Ida! Kvelden blei utrolig koselig å me hadde det kjempe kjekt. Me fikk servert god mat og drikka, og me prata og dansa heile kvelden :)

På mandag og tirsdag var me på barnehjemmet og koste oss. Me fant ut at me ville læra og laga ein kenyansk rett som hette matoke, men de hadde ikke ingrediensene på barnehjemmet. Me bestemte oss da for å dra på markedet å handla inn ein del matvarer. Me fikk med oss to jenter fra Mji Wa Salama som hjalp oss med å finna det me trengte. Etter at me hadde fått med oss alt tilbake tok me med oss jentene ut på lunch :) Detta satte de stor pris på, å de sa at det var sjeldent sånt skjedde. Så me var glade for at me fikk sjansen til å ta de med ut. Dagen etter lærte me oss å laga matoke :D Det er ei gryta med poteter, løk, gulerøtter, tomat, og matoke (som e ein slags grønn banan). Det smake kjempe godt :D

Ellers er det ikke altfor masse som skjer her, bortsett fra at me til helgå ska på cruise til Zanzibar :D:D

Å me savne alle sammen hjemma i Norge, snart bare 4 uker igjen!!

Renate

Nyt =)

Vis fullstendig album

Etter langt om lenge og lenger enn langt=)

På forrige mandag var vi i rettsak. Vi blei stua ned på ein benk og satt ganske intimt med alle. Sakene handla stort sett om fedre som ikkje hadde betalt barnebidrag, eller at dei krevde farskapstest. Vi tre mzunguane forstod ikkje so veldig mykje, sidan det stort sett gjekk på kiswahili. Men då er det bra at vi har Janice som oversettar. Maxwelll var med oss. Etterpå var vi og kjøpte avskjedsgåve til unis. Ho hadde siste dagen på mandag, noko vi synes er ganske so trist. Babywing blir ikkje det samme uten ho!

På onsdag, fekk Martin gatebarnjobbar endelig viljen sin. Han fekk eit møte med oss. Herlighet so han har ringt og styrt på for å få kontakt med oss. Vi møtte han då vi var på ditta super Kenyanske teateret. Han jobba på youth centre. Senteret er kanskje mest tilrettelagt for gatebarn, men alle kan komme innom. Dei har tilbud om Billlig helsesjekk, HIV, test, opplæring som syerske eller frisør.Har også eit lite bibliotek og internett tilbod. Målet er å få ungdommane i aktivitet, og få dei til og gjere noko ut av livet sitt. Og ikkje tilbringe tida si på gata.

Etter at vi var ferdige på youth centeret var vi ein tur innom eit teater hus.Dei kallar seg for s.a.f.e  og aktiviserar ungdommar  i lokalsamfunnet. gjennom teater. Dei problematisera generelle ungdoms problem og då spesielt hiv og aids. Vise fordela ved å teste seg, og liknande. Ein kan kalle det for eit opplysande tater.Skodespelarane er småtalent ifrå lokalstedet.

Når vi endeleg var ferdig på Teateret var det tid for det vi alle hadde venta på, nemleg ein tur til Mamba villige. Det er ein krokodillefarm med over 10 000 krokodille. Grunnen til eksistensen av denne farmen er at dei selger korkodille skinnet til mellom anna Italia og Frankrike. Vi smakte på kokodillekjøt, og det var faktisk ganske godt. Og vi blei opplyst om at det einaste ein kan ete på krokodillen er halen, resten av den er giftig. Vi fekk guida omvisning. Og eit av høgdepunkta skulle vere Big Daddy. Skuffelsen var stor når vi ikkje fekk sjå han, for han likte visst å tilbringe mesteparten av tida si i vatnet. Der og då tenkte vi at heile turen kanskje bare var bortkasta. MEN det var før vi fekk sjå babykorkodiller. Då enda det opp med testing av motet vårt. og i tur og orden fekk vi plassert ein babykrokodille på hudet og ein i handa. Var igrunnen ganske so redd, og dei rundt oss fekk sikkert ein god opplevelse dei og.

Etter at vi var ferdige å sjå på krokodiller, skulle vi til det lisje(skuffandes) akvariet som dei hadde. Det var heilt OK å sjå. Etter å ha sett litt fisk og korallrev bevegde vi oss over til slangane. Eg hadde lova meg sjøl opptil fleire gongar at eg aldri i heile mitt liv skulle ta eller holde i ein slange. Når vi kom til slangane fekk vi sefølgelig tilbodet. Med hakeslepp stod vi og såg på Katrine som plutseleg bare hoppa ut i det. I sjokktilstand(vil eg påstå) heiv vi oss andre rundt og gjorde det samme. Veit ikkje om det har gått opp for nokon av oss at vi faktisk har hatt ein pytonslange rundt halsen. Stakkars han mannen som var med oss, for eg trur kanskje han enda opp både med kloremerke og mange svette klamringar. Det var vertfall en opplevelse som vi kjem til å leve på resten av livet, det er eg sikker på!

På torsdag, var det tid for besøk av lærerane våre. Vi hadde fyrst ein samtale der vi studentane, lærarane, Mama Susan, Kristen og Peter var til stede. Vi snakka om korleis opphaldet vårt hadde vert til no. Mama Susan gav oss utrulig mykje skryt, noko som sjølvsagt er kjekt å høyre. Men som Jeffen sa; Det seier du kvart år! =) Men Mama Susan stod på sitt og meinte at det var noko ekstra med nyskjerrigheten vår. Vel, vi takkar for det! =) Etterpå åt vi lunsj med lærarane, og hadde individuelle samtalar.

Janice reiste heim torsdags kveld for å delta i bryllup til kusina. So på fredag tok vi oss ein tur på stranda. Det kom kanskje ikkje akkurat som eit sjokk. Men vi koste oss på madrassene våre. Og fortelle skrøne historier til alle dei plagsomme folka som absolutt må snakke med oss.

På Lørdag hadde vi  besøk av unga på barneheim, vi var eit samla antal på 12 personar i hus. Vi lagde, spaghetti og kjøttsaus til middag. Det var absolutt ein trevleg dag, men herlighet so travelt det var! Ikkje kan eg skjønne korleis nokon orkar å ha barneselskap. Ungane var overalt, og støynivået var høgt. Og vi enda opp med eit ødelagt dolokk, og eit x-antal bilder av tv, skap, maten i kjøleskapet, senger do, osv. Vi retunerte dei i hal 7 tida, og var igjen ei lita stund med dei andre ungane. Veldig kjekt å vere der på kvelden når alle er samla! =)

På søndag var det strandliv igjen, og det trengte vi virkelig etter dagen før!

Idag har vi bare gått og svirra rundt på barneheimen. Og oppretta konto, og håpar dokke vil støtte oss i innsamlinga vi har begynt. Kan legge ut meir informasjon om dette seinare.

Til sist kan eg fortelle at vi har fått (u)hyggelig besøk av mister mouse igjen. Dinna gongen fann vi han på kjøkkenet. Vi gjekk for å hente hjelp, og hjelpa kom og hjelpa og kosten var på kjøkkenet for å jage musa. Og jammen meg det so kom den inn i stova til oss, og forsvant igjen. Ikkje veit vi kor den no er. Men kanskje vi ser den igjen en anna dag =S Fortsatt har vi dolekasje i hus, yammi! Merkelig at han derre rørleggaren aldri skal komme igjen ifrå Nairobi…

No er vi veldig klare for ein avslappande kveld foran dataen med ei episode av How i met your mother! =)  God kveld folkens

Sigrid! =)

Drøm dere bort i Mombasa

Vis fullstendig album

Drøm dere bort i Mombasa

Fortsatt 35 grader og strålende sol her nede. Enda varmere i vannet enn det er på en kjempevarm sommerdag i Norge, hvite strender og blått hav så langt øyet kan se=) Supre middager for under 50-lappen. Fantastiske vannmeloner og annet frukt i november, heeerlig!=)

Håper dere der hjemme koser dere med minusgradene og regnet/snøen! Når dere er ferdig med å drømme dere bort til Mombasa, kan dere lese hva vi har gjort de siste dagene;)

27.10, altså onsdagen hadde vi field work day, noe som vi har hver onsdag og torsdag (når det passer seg sånn (this is Africa!)). Denne gangen gikk turen til Children’s department. Der skulle vi treffe en ansatt som skulle fortelle oss litt om hva de drev med der, samt vise oss litt rundt i de forskjellige avdelingene. Da vi kom dit ble vi imponert av størrelsen på bygningen, og ikke minst sikkerheten, en måtte gjennom en sikkerhetskontroll for å komme inn. Damen som stod der fant nok ut at hun skulle ha det litt morsomt med de uvitende mzungune som kom besøk. Hun latet som om jeg hadde noe skummelt i den lille vesken jeg hadde med meg, og ville først ikke slippe meg inn. Jeg ble stående litt uforståelig og lurte på om pappas eldgamle mobil, eller jalla-lommeboka mi utgjorde noen stor trussel for bygningens sikkerhet. Heldigvis etter noen sekunder med noen lettere paniske: ”I don’t understand, what’s wrong?”, slo hun seg hjertelig på låret og brøt ut i latter og slapp meg inn.

Da vi endelig kom oss inn, tok vi en stappfull liten heis opp i fjerde etasje, og ble ikke sånn altfor imponert over kontoret som møtte oss. Mannen vi skulle treffe satt i et stort rom, delt med fire skillevegger. Mellom skilleveggene og den provisoriske døra som var satt inn, stod et skrivbord og en stol. Siden skilleveggene var som papp, var det dessverre litt vanskelig å høre hva han fortalte oss, for på nabo”rommene” satt noen høylytte menn og snakket på Swahli. Men vi fikk heldigvis med oss det viktigste. Det er egentlig ganske likt det norske systemet, alle saker som angår barn må gjennom dette stedet, alt fra foreldretvister til adopsjoner.

Fordi mannen vi besøkte var en svært opptatt mann, hadde han ikke tid til å vise oss rundt. Han cbad oss derfor om å møte opp dagen etter. Vi hadde ikke noen store protester på det siden planen var å tilbringe resten av dagen på stranden, noe vi også gjorde=)

Som sagt før finnes det en del beach boys på disse strendene, noen som er ufattelig irriterende til tider. De skal hele tiden bort å snakke, selv om vi ber dem om å la oss være i fred. På fredagen kom det nok en gang en gjeng bort og bare skulle snakke litt. Etter en stund fikk vi ”jaget” dem bort, men det stod igjen en liten kar. Han kom bort og begynte å snakke med oss, etter en liten stund begynte å stille spørsmål om hva vi ville ha gjort om vi ikke hadde foreldre, penger eller et ordentlig sted å bo, om vi da ville ha tatt selvmord. Som gode sosialarbeiderstudenter prøvde vi så godt vi kunne og svare på spørsmålene på en oppløftende måte, en trengte ikke å være geni for skjønne at det kanskje gjaldt han selv. Det virket heller ikke som om han var ute etter penger som de fleste andre beach boys, tror det holdt at vi bare snakket litt med han. Etter en stund gikk vi for å spise og fant ut at vi skulle gi det som ble igjen av den store pizzaen til han. Han ble veldig glad og takket stort. Det er som sagt ufattelig travelt med alle disse som kommer bort og skal snakke, og ikke minst selge smykker og lignende, men det er tydelig at ikke alle har det like bra. Av en eller annen grunn har de droppet ut av skolen, som regel på grunn av pengemangel og har rett og slett ikke annet å gjøre en å gå og drive dank langs stranda.

På torsdagen var det duket for omvisningen, men før vi kom så langt var vi en tur innom barnhjemmet for å lære oss å lage chapati (en slags pannekake uten sukker). Dette bruker kenyanere som en slags erstatter for blant annet ris og ugali til enkelte retter. Det spises også mye chapiati i andre land i verden, så å lære å lage dette så vi frem til. Nå skal det sies at det ikke er den mest avanserte oppskriften, men det er derimot en del jobb å lage det. Først skal det røres sammen til en stor deig, eltes litt, deles opp i små baller, bakes ut til flate runde ”pizzabunnen” og smøre litt olje på. Meeen det stopper ikke her (noe vi trodde før vi kastet oss ut i det), neida, den skal rulles sammen til en kanelbolle, og etter en stund bakes den ut til en ”pizzabunn” enda en gang, og så er den endelig klar for steking! Stekingen forgikk på en bitteliten kullovn, som en liten grill. Denne kullovnen selges overalt på markedene, og blir flittig brukt av befolkningen som bor her. Heldigvis fikk vi igjen for all jobben for chapatien ble kjempe god=)

Så bar det videre til omvisningen hos childeren’s department. Da vi kom dit var det selvfølgelig den samme damen som stod i sikkerhetskontrollen. Hun kjente oss igjen, og prøvde seg på en liten bombespøk, men siden vi hadde blitt lurt dagen før gikk vi ikke på den enda engang. Da hun så at vi hadde lært fra gårsdagen, begynte hun i stedet å mobbe meg for reaksjonen dagen før. Hun lo så hun ristet, så takket være oss mzunguer gjorde vi helt sikkert dagen hennes nok en gang, et lite hakk morsommere.

På vei opp til den riktige etasjen fikk Janice en telefon fra mannen vi hadde snakket med dagen før. Han var som vanlig travelt opptatt og lurte på om vi ikke kunne utsette omvisningen en times tid. Det var greit nok det, hadde det bare fantes et sted vi kunne sette oss ned. Vi vurderte trappa, men med en liten pekefinger fra Janice som sa at det absolutt ikke gikk an, fant vi oss en liten sybutikk i lokalet og latet som om vi skulle se på noen kjoler. Ironisk nok fant vi oss faktisk både kjoler og stoff, og fikk mannen til å sy oss hver vår kjole som vi skal hente nå på fredag, stor stas! Noen omvisning fikk vi forresten aldri for mannen ringte nok engang og bad oss vente enda en time. Med tanke på at vi er i Afrika fant vi ut at nok en time fort kunne bli tre, så vi bestemte oss for å ta omvisningen en annen dag. I stedet dro vi til det lokale markedet og fikk brukt litt penger. Det skal sies at Sigrid og jeg virkelig har beveget oss fra vindushopping til shopping på høyt nivå!=p

På fredagen fikk vi besøk av studentene i Bunguma, det var kjempe koselig. Vi viste dem rundt på barnhjemmet, delte opplevelser og spiste en god middag på slutten av dagen=)

Lørdagen var dagen vi skulle ta med noen av ungene fra barnehjemmet til stranden, vi hadde planlagt at vi skulle ta med to hver, altså åtte stk. Heldigvis var det styreren på barnhjemmet som skulle velge ut ungene som fikk bli med. Det var nok en tøff jobb for henne for vi endte opp med hele 17 stk, heldigvis var de fleste ungene store, bare to stk under fem år, så det gikk veldig bra. Det ble en kjempe koselig ettermiddag med masse bading, brus og snacks.

Selv om barna bare bor noen minutter fra stranda, er det sjelden de har noen som tar dem dit. Sist gang de var på stranda var desember ifjord, så barna koste seg sikkert like mye som vi gjorde!=D Fordi det var en del av ungene som begynte å gråte fordi de ikke fikk være med, planlegger vi enda en strandtur der vi tar med de som ikke fikk være med denne gangen.

Søndagen var nok en slapp dag på stranda. Denne gangen reiste vi til South Coast for å hilse på både studentene fra Bunguma, og to av lærerne våres fra Volda (som kommer på praksisbesøk til oss på torsdag). Vi koste oss med sol og hav, og spiste en veldig god Masala Chicken til middag, absolutt en bra dag=)

Denne bloggen skulle egentlig ha kommet ut i går, men fordi det løp en mus (noe usikkert om det var det det var) inn på rommet til Renate og meg, fikk det prioriteringen. Da vi så den skrek vi så høyt at vi vekket Janice (som tydeligvis lå og sov), samt fikk nysgjerrigheten til både naboen og vaktmannen. De begynte selvfølgelig bare å le av oss når de hørte at en mus var årsaken til brølene!

Men vi måtte jo finne den musa, ikke søren om vi skulle sove med en mus inne på rommet vårt. Så vi stelte oss opp både i senga og på stoler, og begynte å gå igjennom posene og alt annet rot som lå på gulvet. Sånn stod vi vel ca en førti minutters tid, til alt var ristet og klarert. Musa fant vi dessverre aldri, så nå pakker vi myggnettingen litt ekstra godt rundt senga før vi legger oss om kvelden! Etter min opplevelse med kakerlakkene og Renates frykt for alt som beveger seg, skal ingenting annet enn oss opp i den senga!

Katrine

Sol og sommer VS. snø og kulde

Her er litt bilder ifrå She She hotell, og den fine helga som vi har hatt! Veit at nokon har etterlyst at vi skal skrive kommentarar under bildet,og det er igrunnen eit godt poeng, men her går internetten so himla treigt, at det ville tatt en evighet å gjort det. So derfor har det ikkje blitt noko av enda, desverre. Men vi skal spekulere på det, og sjå ka vi kan få gjort! :-) Kos dokke med bildene :-)

 

Vis fullstendig album

Sol og sommer VS. snø og kulde ;-)

Siden sist har me vært ute og shoppa på marked og hatt ei fantastisk helg på hotell! På torsdag hadde me field work day, så me besøkte hovedsjukehuset her i Mombasa, Coast General. Der møtte me ein sosial arbeidar som fortalte oss litt om ka de dreiv med der, og viste oss litt rundt på sjukehuset. Me fikk komma inn på barselavdelingen og fikk møta ein liten gutt som var blitt forlatt av mor si. Han venta på å bli adoptert eller at ett barnehjem skulle komma og henta han.

Etter besøket på sjukehuset fant me ut at me skulle ta oss ein shoppingrunde og se ka Mombasa hadde å by på. Me tok tuk tuk inn te byen og bedde sjåføren om å setta oss av på ein bra plass kor me kunne gå rundt å kikka. Øve alt var det folk som hadde lagt tinga sine ut øve bakken og ville at alle som gikk forbi skulle se på di. Og de blei spesielt ivrige når de såg oss kvite! Me blei dratt i både den eine og den andre retningen og me fikk oss til og med ein guide. Han viste oss rundt i diverse sjapper og me fikk kjøpt oss ein del! Eller eg og Janice fikk kjøpt oss ein del.. Katrine og Sigrid leve litt på og vindusshoppa for øyeblikket :P (Men når me kom hjem å de fikk prøva tingå eg hadde kjøpt fant de fort ut at me måtte gjenta shopping runden vår litt kjapt). Mombasa har ganske masse å by på, alt fra frukt og grønt til møbler og senger som for så vidt blir plassert midt ut på gatå sånn at alle ska se det. Men noe som er litt ubehagelig er når folk blir for nærgåande. De tar på deg og drar deg øve alt, å til slutt må du bare be de om å dra seg vekk for du vil ikke at de ska ta på deg. Så og shoppa i Mombasa er ikke lett, du må vær ganske tålmodig :p Men noe som om skjedde under shopping runden vår var at ein mann kom bort te Sigrid å sa at hu hadde så fin nase, å han forguda denna nasen sånn, så om ikke han bare kunne få lov til å kutta an av og ta an med seg. Heilt normalt!!

Så var det tid for den fantastiske hotell weekenden vår! Me leita på nettet etter ett fint og billig hotell og me endte opp med ShèShè Baharini beach hotell, som var utrolig fint! Det låg heilt nere med stranda og hadde ett herlig basseng :) Og siden me har investert i flytemadrasser blei det bassenget brukt flittig! Me reiste ikke aleina på denna weekenden, me hadde med oss to stk fra YWCA. Me har nevnt de før i ett aent innlegg, og me fant ut at det kunne vær koselig med litt selskap :) Hotellet ligge på sør-kysten, og det er plassen for picture perfect strender! Heilt utrolig fint! På fredagen reiste me jentene, utenom Janice for hu ville ikke vær med, tidlig om morningen til hotellet. Dagen brukte me til og bada og kosa oss, før guttane kom på kvelden. Når de kom spiste me ein god middag og så slappa me litt av i baren før me gikk og la oss.

Neste dag var det tidlig opp for å gå på stranda! Me fant ut at me ville visa guttane stranda som me har pleid og vært på, Forty Thieves. Når me kom derte blei me ganske skuffa, det var nemlig musikkfestival, så me måtte betala for og komma oss inn! Og siden me ikke hadde tatt med oss penger til det måtte me finna ei aen strand, å det gjorde me, og den var lika fin! Før me la oss ner for å la kroppen få farge, tok me oss ein tur ut i glassbåt! Eg hadde vertfall ett ganske klart bilde på koss denna båten skulle se ut, og mine forventningar blei ikke akkurat innfridd:P Det var ein liten båt med ei glass stripa i midten av båten, og den såg det ikke ut som de hadde vaska på noen år. Men me fekk nå sett litt gjennom der da:P Men det som var kjekkast var at me fekk snorkla! Eg og Sigrid hadde aldri gjort det før, og me syns det var veldig stas! Einaste minuset var at de ikke hadde nok svømmeføtter så me måtte snorkla uten, noe som førte te at eg slo foten i korallrevet, og det gjorde ikke så godt! Men alt i alt var det veldig kjekt :D Litt klaustrofobisk følelse, men me klarte det bra :) Etter denna turen gikk me for å spisa lunsj på ein strand restaurant, og så fikk me de til å passa på tingå våras når me skulle uti vannet med madrassene våras :D Det er det beste kjøpet me har gjort her, fantastisk herlig å bare ligga oppå de!

Ut på dagen kom Cornell og møtte oss, og så tok me taxi tebake til hotellet. Me var 6 stk noe som førte til at eg og Sigrid måtte sitta i bagasjerommet:P Vell framme på hotellet gjorde me oss klare til å gå ut ein tur! Etter middagen gikk me på rommet og begynte litt der før me tok taxi til utestedet. Det som er så kjekt med utestedene her er at ALLE danse, å det er høg musikk og god stemning! Me dansa fra me kom til me gikk hjem, kjempe kjekt :D Dansestilen i detta landet er ganske intim, og Kristoffer var veldig ivrig etter å læra koss detta fungerte! Det endte med at han fant seg ei dama som han hang sammen med heile kvelden og hadde intime danse stunder med:P Shatura klarte og å finna seg ei å dansa med, noe me blei veldig overraska over, siden han er så sjukt sjenert! På utestedene krydde det av unge damer som var ilag med gamle kvite menn.. Det viste seg å vær prostituerte……..:)

Dagen etter var det opp og spisa rundt halv 9, før det så var tid for soling igjen! Herligt liv <3 Og for og toppa denna helgå, tok me oss ein velfortjent full body massage :D Til sammen kom heile oppholde på rundt 1000 norske kroner. Da fikk me to netter med inkludert frokost og middag. Pluss at me og da brukte det på lunsj, drikka, taxi, tips osv.. Så me anbefale Shèshè :D

Me har og vært på barnehjemmet og hatt møte med Mama Susan, kor me først var samla som gruppa og så individuelt kor hu spørte oss om våre forventingar og utfordringar. Denna samtalen skulle ha funnet sted i begynnelsen men det har bare ikke blitt noe av på grunn av manglende initiativ fra alle kanter. Men nå har me hatt samtalen og det føles bra. Og i neste uka får me besøk av lærerane våre, så det er kanskje på tide at me begynne på pensum !:P

Me savne alle sammen!

Renate

Bilder ifrå siste veka =)

Her er litt bilder ifrå den siste veka vår! Over helga so kjem det ei oppdatering på den fantastiske weekenden vi skal ha. Skal leve et fint hotell og strandliv. Åso må dokke kose dokke med snøven som har komt! :-)

Vis fullstendig album

Vaktbikkja

No er det jammen det atter en gong blitt ei stund sia vi har blogga! Den har rett og slett dotte ut av tankengangen vår. So dokke lure vel på ka vi har styrt med den siste veka? Vel, her kjem ei oppdatering! :)

På torsdag var vi på Wema Centre, dette er eit senter for Gatebarn. For å nå til gatebarna er det ein lang prosess. Det er ulike gjengar, og kvar gjeng har ein leiar. Det er om og gjere å komme i kontakt med denne leiaren, og når ein blir betre kjend, vil han kunne vise fram til andre gatebarn. Det senteret vi var på er for kvinner, so dei kan komme dit og mellom anna få undervisning og utdanning. Ein lære mellom anna å håndtere data og matlaging, og ein lærer også om frisøryrket. Det er eit ope senter der barna kan registrere seg, og delta på ulike aktivitetar på dagtid. Dei får også mat, og legesjekk om nødvendig.                                                                                                           

Dersom dokke er interessert kan dokke gå innpå heimesida deira og lese meir: www.wemacentre.org

På fredag hadde vi møte med chief. Chiefen har ansvaret for området rundt Tudor. Ho har ansvaret for ca 35.000mennesker, der målet er og holde orden og fred og passe på at borgarane følge dei lovane og reglane som staten har bestemt. Det liknar litt på kommune systemet som vi har i Norge. Det var eit spennande møte, og vi fekk høyre om arbeid som ho har gjort. Ho fortalde mellom anna om episodar der ho har måtta identfisert personar, som har blitt mishandla til døde. Å høyre nokon fortelle dette, gjer inntrykk! Renate stakkars var sjuk dinna dagen, so ho fekk det ikkje med seg. Ho fekk heller ikkje vere med på stranda. Sjøl om eg trur at ho var den som hadde gleda seg alller mest av oss! Men eg og Katrine hadde det ganske koselig på Pirate beach. Her fekk vi og vår eiga vaktbikkje. Ein eller anna med rar hatt, kom og prata med oss. Og blei sittandes hos oss til vi skulle fare. Når vi skulle gå, hadde han noko viktig han måtte fortelle til oss..Han lurte på om eg og Katrine ville bli kjæresta med han. Vi fortalte det at vi skulle gifte oss når vi kom heim. Men det såg ikkje han på som noke problem, for en måtte jo ha en kjæreste i Kenya! =)

På søndag skulle vi på stranda igjen, men dinna gongen var det eg og Renate som reiste, for Katrine var blitt so uheldig å ha fått soleksem etter for mange tima på stranda på fredag, og god optimisme med solfaktor 10 =) ..Janice, vil aldri vere med oss, so ho gjekk i kirka, for ho meina sjøl at ho får en sånn stygg farge av å vere på stranda....=) Sefølgelig møtte vi på vakbikkja då og, og han satt fint inne på land og passa på tinga våre, medan eg og Renate låg ute i vatnet heile tida! Vi har nemmelig gjort ei heil genial invistering, vi har kjøpt oss flytemadrasse, og for å sei det sånn, so er det vanskelig å få oss av når vi fyrst har komt på! :)

På mandag var vi ein tur på Swahili culture centre. Der visstnok heile vitsen var at vi skulle lære forskjellen mellom Swahili og Kiswahili. Men det skjønte vi ikkje før vi gjekk der ifrå. Vi fekk mykje interessant informasjon, det einaste som var veldig forstyrrande var at dei dreiv med litt renovering, so vi høyrte igrunnen stort sett bare donk donk. Vi lærde kjenneteikn på den typiske swahili stamma, som kjem herifrå Mombasa.  Forskjellen på Kiswahili og Swahili er at kiawahili er språket som snakkast i Kenya medan Swahili er stammen. So enkelt! =)

Igår hadde vi en rolig dag på barneheimen. Renate og Janice blei med dei to minste babygutane våre til sjukehuset, der dei skulle ta vaksine. Eg og Katrine blei verandes igjen med dei andre. Og vi kosa oss. Vi var og ute og åt på Blue room ilag med George og Cornell. Lenge sia vi har sett dei no, so det var kjekt å treffast igjen! På Blue Room har vi forelska oss i milkshake vanilla, so det er blitt en standard ting og bestille som dessert! :-)  nam nam!

Idag, altså onsdag. er det helligdag her i Kenya. Det vi har fått med oss av det er at vi feriar den fyrste presidenten i Kenya. Så det er tog og greier i byn. Vi valde å ikkje ta del i denne hendinga, og tok oss heller en tur på barneheimen der vi fekk helse på enda fleire av ungane som er der. Og det var veldig kjekt. Vi gleda oss til desember når det er skulefri, og dei kjem til å vere på barneheimen sånn at vi kan få bli litt bedre kjent med dei!

Etter besøket på barneheimen tok vi oss ein tur til Haller park. Det er en dyrepark her i Mombasa. Vi fekk sjå mega store skilpadde, det synes vi var det beste! :) Ellers var der krokodille, flodhest, fisk og giraffa. En ganske koselig plass, og vi har skjønt enige om at det hadde vert en perfekt søndagstur med nokon du er glad i! =)

Renate og Katrine bruka å vere på internett cafe, der møtte dei ei dame som insisterte på å få kjøpe dei fine skoa deira. Ho kraup nesten under bordet for å få eit blikk på dei nydelige sandalane. Men dei bare lo det fint vekk, og gjorde alt i si makt for å bli kvitt ho..=)

Ellers so gratulera eg bestaste Lisa med dagen idag! =)

Sigrid!

Eit lite bildeutvalg ifrå Safari turen vår! =)

 

Her er nokon bilder ifrå Safari turen vår! Har bare brukt ein god time på å få lasta det opp! ;-)

Vis fullstendig album

På Safari tur!

 

Da var det tid for litt oppdatering igjen, mangel på tid og internett har gjort at vi ikke har skrevet på en stund. Så nå er det bare å sette seg godt til rette og lese om den siste ukas begivenheter=)

Lørdag 2. oktober var vi ute og utforsket utelivet i Mombasa. Kvelden startet med en liten samling i leiligheten sammen med George og Cornell, før vi beveget oss videre til utestedet Bella Vista. Vanligvis når vi skal steder, presser vi oss sammen i en liten Tuktuk, men heldig for oss, hadde Cornell en venn som sa seg villig til å kjøre oss dit. For å slippe å la vennen vente forlot vi leiligheten i hui og hast, noe som førte til at Renate helt glemte å bytte sko. Da vi var fremme ved Bella Vista steg hun ut av bilen og oppdaget at det ikke var sandaler, men Adidas slipperser hun hadde på føttene. Tror ikke vi har ledd så mye på lenge, og merker jeg sitter og ler litt for meg selv når jeg skriver nå: Stylet hår, sminke, fin kjole og Adidas slipperser! Absolutt det ultimative antrekket for en kveld på byen=)

Men det satte heldigvis ingen demper på kvelden, vi koste oss maks både på Bella Vista og på Tembel disco. På Tembel disco var det også en haug med Maasaier som hadde på seg det tradisjonelle antrekket og ristet løs, et virkelig herlig syn! Rundt klokka fire bestemte vi oss for å avslutte kvelden, og var samstemte i at det måtte gjentas en annen helg!=)

Søndag var egentlig bare en slapp dag med mye godteri og film. Mandag og tirsdag var vi på barnehjemmet og lekte, og passet på barna på baby-wing. Siden Hope (den ene ungen) var syk fikk jeg muligheten til å være med henne og to ansatte til doktoren. Det var ganske annerledes enn i Norge, timebestilling er noe som ikke eksisterer, så her var det bare å stelle seg i kø å vente. Heldigvis var det ikke så mange der, så kom inn etter en god time. Da vi kom inn til legen ble jeg overrasket over hvor lite utstyr han hadde; et stetoskop, temperaturmåler og noen penner. Han målte temperaturen og lyttet på Hope, før han skrev ut en hel haug med medisiner hun skulle ta. Siden det er billige å kjøpe medisiner hos legen enn på apoteket, går de aller fleste pasientene bare dit for å få en resept og hente medisinene sine der.

Onsdags morgen, rundt klokka 10, reiste Renate, Sigrid og jeg til Nairobi. Derfra skulle vi til Kisumu og videre til Masaai Mara. Maasai Mara er et kjempe område på rundt 45 000 km², der det finnes masse forskjellige dyr, blant annet ”de fem store”; bøffel, løve, elefant, nesehorn, leopard. Det er også her Maasaiene bor, noe jeg skal komme mer innpå senere.

Da vi ankom Nairobi etter 6 timer med nokså behagelig buss, møtte vi Sammy. Mannen som skulle være vår guide på turen og finne flest mulig dyr vi kunne knipse noen bilder av i Maasai Mara. Vi sjekket inn på hotellet vi skulle bo på over natten, og sovnet tidlig.

Nesten morgen stod vi opp klokka halv seks, for å reise videre til Kisumu. På veien til Kisumu stoppet vi blant annet opp for å ta en kjapp titt på Rift Valley, Lake Navasha og de gigantiske te- plantasjene, som strekker seg over flere mil. På turen til Kisumu stoppet vi også i Nakuru, for å si hei til studentene som bor der, og plukke opp Karen. Karen en jente som reiser rundt i Kenya på egenhånd, og som også er datteren til en av lærerne våre i Volda. Vi fikk dessverre ikke møtt studenten fordi de var på besøk i en slum, men vi fikk likevel en omvisning rundt om på barnehjemmet av Karen. Dette barnehjemmet er under samme organisasjon som vår, men mye større. Rundt 200 unger bodde og gikk på skole der. Det var veldig fint der, men vi synes likevel vårt Mji Wa Salama er det beste!=)

Så bar det videre til Kisumu der vi møtte studentene fra Bungoma. Vi spiste en god middag og tok inn på et, i følge Bungoma studentene, billig og bra gjestehus. Billig var det, men langt fra bra. Ved første øyekast så det ikke så ille ut, ok senger, et ok bad og varmt vann i dusjen. Det var på natta det viste seg at man får det man betaler for. Rundt klokka ett våknet jeg av en følelse av at det kravlet noe på meg, jeg trykte på lommelykta jeg hadde i nærheten av senga og oppdaget at det krydde av små baby- kakkelakker i hele senga, samt på meg og lakenposen min. Jeg fikk helt panikk, og vekte de to andre med hylet mitt. Det ble ett hurramegrundt uten like og alle spratt opp av senga, slo på lyset og småtrippet rundt. Det viste seg at også Renate hadde fått besøk i senga si. Sinte trappet vi opp i resepsjonen og krevde et nytt rom. Etter å ha vist mannen i resepsjonen at vi faktisk ikke løy, fikk vi et rom, en etasje høyere opp. Men heller ikke dette rommet var fritt for kakkelakker, i to av sengene fant vi disse herlige insektene, så vi presset oss sammen i den siste og satt med lyset på resten av natta, i konstant redsel for å finne noen i den senga også.

Halv seks neste morgen, supertrette og litt forskakket etter nattens traumatiske opplevelse suste vi endelig av gårde mot Maasai Mara. Vi hadde blitt fortalt på forhånd at vi den første natten skulle sove i telt midt ute i bushen. Vi så for oss teltplugger, soveposer, og dogåing ute i det fri, men det var langt i fra sånn det var. Vi bodde i rene Brødrene Dal telt, med dusj, nedtrekkbar do, vask, senger og madrasser uten insekter!=) Et helt supert sted!=)

Etter en god lunsj dro vi på vår første gaming. Gaming er det safariguidene kaller hele safarien, jakten på dyrene. Fordi Maasai Mara ikke er noen park, men et område så utrolig stort, kjører en rundt og egentlig bare speider etter dyr. Safaribilene er ofte utstyrt med en radio, der guidene snakker inn, om de skulle komme over noe spennende.

Den andre og siste natta i bushen bodde vi på en luksuslodge, kalt Mara Simba. En helt herlig plass med masse god mat og utsikt over Mara elva, der en flodhest med ungen sin kjølte seg ned.

Vi hadde i alt fire ”gaming runder” som tok til sammen rundt 15 timer. På disse 15 timene så vi, antiloper (seks forskjellige typer; topy, heartbeast, impala, gaselle, tompson og grand gaselle), hyener, sjiraffer, sebraer, bøfler, gnuer, løver, gribber, strutser, storker, sjakaler, vortesvin, elefanter, flodhester, krokodiller, mungos(som ligner litt på marekatter), bavianer, en del forskjellige fulgearter og ikke minst nesehorn og leopard som er svært vanskelig å finne. Karen hadde vært på fem safarier før og aldri sett en leopard, så hun var spesielt glad for å ha sett en.

Den siste dagen var vi også inne i en Maasai landsby der Maasaiene sang, danset og ikke minst hoppet for oss. Det er nemlig slik at det er stor konkurranse blant Maasaiene om hvem som hopper høyest. De fortalte oss også litt generelle ting om dem selv. Som at når de er 13 år blir de sendt på en overlevelsestur på tre mnd, helt alene i bushen. Når en har bestått de tre månedene, og etter fylte 25 år, er målet å drepe en løve. Da drar ti menn ut i bushen for å finne en løve de kan drepe. Den første som stikker løven med spydet sitt får tanna til løven. Den som stikker det andre stikker får løvens skinn (som blir gjort om til en hatt). Den som stikker det tredje stikket får kloen, og det fjerde og siste stikket, halen. Så konkurranse om det gjeveste trofeet, altså tannen er stor. Husene de bodde i var laget av vann og stivnet kumøkk, de var veldig små og krydde av insekter. Vi var veldig glade for at vi ikke var Maasaier og måtte bo i slike hus med alle utenkelige insekter. Natten med kakkelakkene holdt mer enn nok!!!

Alt i alt hadde vi en helt fantastisk tur, og er svært fornøyde med og sett så mange dyr som vi faktisk gjorde, og ikke minst så nære vi kom noen av dem! Vi var alle enige om vi godt kunne ha vært noen dager, om ikke uker til på denne herlige plassen! Så en stor takk til vårt flotte reisefølge, og ikke minst til våre to guider Sammy og Patrick, uten dem hadde ikke turen blitt like fantastisk! =)=)

Om en noen gang skal til Kenya, er Maasai Mara noe en absolutt MÅ se

Katrine

Bilder kommer senere! :)

Ut på tur, aldri sur!

Jambo!

Har fremdeles dårlig internett tilgang, noe som er ganske irriteranes! Men me prøve så godt me kan å få blogga :)

Me har det fortsatt veldig fint her i Mombasa, og storkose oss me alle folkå :D Siden sist har me gjort litt forskjellig. Først kan eg fortella om at me på søndag måtte stå opp kl 6 for så å gå i veldedighetstog for gatebarna. Disse barna tilhøre ett senter som hette Wema Center, og når me kom derte måtte me kjøpa ei t-skjorta for å visa vår støtte. De hadde litt sang og dansing før toget skulle gå. Me var utrolig trøtte, og hadde planer om å dra på strandå for å slappa av, så det endte med at me gjekk noen meter og så tok me ein tuk tuk hjem :P Men gatebarna fekk uansett penger av oss, så me følte at me hadde gjort vårt plikt, så har derfor ikke dårlig samvittighet for det!:)

 

På strandå var me med George og ein kompis av han som hette Cornell. Han er forlova med ei fra Norge og ska gifta seg i november.Det er ganske greit å vær med noen som er herfra, sånn at me finne lett fram og sleppe å bli lurt av alle tuk tuk/matatu folkå:p Imårå (lLørdag) ska de visa oss utelivet her i Mombasa! Og det kan jo bli ganske interessant..

På barnehjemmet har me vært med småungane og lært oss å skifta tøybleier.. Ikke det herligaste me har vært med på, men det går greit! Ungane er fantastiske, å me er allerede blitt veldig glad i de!:) På tirsdag fekk me besøk fra YWCA, ein kristen organisasjon som jobbe med kvinner. Det var 3 representantar som møtte oss, blant aent ein nordmann. Han hette Kristoffer og ska vær i Mombasa i 8 mnd. Han har allerede vært her i 1 mnd, sammen med ein fra Sri Lanka som hette noe som ligne på Kjell Tore ;P Me viste de rundt på barnehjemmet og tilbringte mesteparten av tidå på baby-wing.. Etter på blei det avtalt at me skulle besøka de på YWCA neste dag. Det gjorde me og de tok oss med til 3 skular. 2 barneskular, kor me kjøpte med oss kjeks og drops som me delte ut, og Kristoffer sang sangar for de. Blant aent ein som handle om Olga og kuå hennas. Og så besøkte me ein ungdomsskule kor broren te ei som var med oss skulle snakka med elevane om kjærlighet, uekta kjærlighet og forhold. Dagen var uendelig lang! Me møtte opp hos YWCA rundt 08:15 og kom hjem rundt 17:30. Da var me veldig slitne etter å ha gått rundt heile dagen. Men det var veldig kjekt å få vær med å se koss de jobbe og å få se koss skulane fungere.

 

 

   

Utenom jobb har me slapt av, sett ferdig Greys(!!!) og vært på teater. Kristoffer og “Kjell Tore” tok oss med til Little Theater, kor me såg ein forestilling kalt “Independent woman”. Før forestillingen begynte blei me presentert for ein som hette Martin som drive med flammedans sammen med to gatebarn som hette Isaiah og Ismael, og de skulle stå for oppvarmingsshowet. “Independent Woman”  var ganske interessant, men me fekk ikke heilt med oss poenget, noe det kenyanske publikummet gjorde! De kommenterte, klappa og lo gjennom heile forestillingen. Når alt var ferdig møtte me Martin og gatebarna igjen, og de viste oss veien til tuk tuk’ane, og me fekk mange klemmar og “i miss you” kommentarar når me sa hade :p

Sånn utenom det har det ikke skjedd noe mer. Janice er dratt hjem til Nairobi så me har huset for oss sjøl. Og så har me funne ut ein ting, eller me har ein teori. Naboen vår, som skulle gi oss vann når me trengte det tok vanntanken vår med seg når  han skulle  fylla an opp, men me fekk tebake ein heilt ny tank. Kristoffer informerte oss om at folk kan levera inn dissa dunkane og få 1000 ksh for de. Så teorien vår går ut på at han har lurt oss. Han har tatt dunken vår med seg og sagt at han ska fylla an opp men han har heller fått penger for an, og fått penger fra oss i samme slengen (siden me betalte an litt for å fylla på nytt vann) me fekk en ikke ekte dunk… :s Så me er ikke så veldig fan av naboen for å si det sånn!:)

Til slutt vil eg oppfordra alle som lese bloggen til å legga igjen ein kommentar sånn at me vett om noen i det heila gidde lesa det me skrive!! :)

Renate

Updates :-)

No er det lenge sia vi har blogga, og det har sine grunnar, nemmelig internettproblem. Det vise seg det at vi har blitt narra. Godtruande var vi og kjøpte oss internett med Zain. Dei skulle garantere oss 20 dagar med ubegrensa tilgang på internett. På søndag kveld kom vi oss ikkje inn, merkelig merkelig tenkte vi. Det viste seg at vi ikkje hadde meir kreditt på kortet. Takk for den! Janice seie at det bare er reklame og har aksepert at det er sånn.  Men vi som nordmenn(nordkvinner) har store problem med å skjønne at dette i det heile tatt kan vere mulig. Vi fekk høyre at YU skulle vere billig internett, og avtalen der er ganske fin, 30 daga ubegrensa internett. Men det er treige saker! So neste internett vi no skal prøve er Orange.

Vi har og vert so “heldige” å ha besøk av magesjuka her i hus. Katrine var fystemann(dame) ut, og stakkars jenta låg heile natta med smerte. Dagen derpå hengte eg og Renate oss på, og vi har ynka og klaga oss i eit par dagar. Det var IKKJE noke kjekt, og heimlengselen blei litt sterk når vi satt på kvar vår do og tenkte på kor forferdelig vi hadde det. Janice har sluppe billig unna. Ho har bare hatt litt haudeverk på grunn av for lite søvn, årsaken til det er at ho sit å chattar med kjæresten sin til langt på natt, og må tidlig opp.

Dinna veka har vi hatt møter med Mama Susan. Der vi har fått masse informasjon om organisasjonen vi arbeida under, og kva dei jobbar med, veldig spennande. Vi kom mellom anna inn på temaet omskjæring, ifølge Kenyansk lov er det ulovleg. Men i dei ulike kulturane er det akesptabelt, mellom anna i Masai stammen. Vi fekk ein demostrasjon av Mama Susan om korleis det føregjekk, og vi sat alle og grøssa ved tanken. Tanken på alle bakteriar som vil samle seg og infeksjona som vil komme fordi ein er sydd igjen, og ikkje får kvitta seg og vaske seg slik som er nødvengig.er ikkje heilt grei. Dette skal forebygge uønska graviditet og sex før ekteskap. Men det må då virkelig vere ein anna mulighet enn omskjæring?!

På barneheimen fekk  vi beskjed om å velge oss ein unge, dette skal vi gjere slik at vi kan følge med på utvikling som skjer, og at dei som jobbar der skal kunne sjå korleis vi håndtera det. Heilt ærlig so har eg ikkje lyst til å velge, og sidan det på babywing er so få ungar, ser eg heller ikkje heilt vitsen. Veldig vanskelig å skulle velge ut nokon.

   

Nokon av ungane på Barneheimen.

Vi har og vert og besøkt slummen Muoroto. Det var veldig spennande, utrulig at folk kan leve sånn. Vi fekk sjå skulen som dei har der, den var liten og trang, og veldig varm. Det ser ut som om dei stua alle ungane inni der. Dei har ingen do å gå på, so ein bare gjere sitt der ein er.

Flying toilets er vanlig i slummen,  det vil sei ein  bæsja i en pose og kasta det ut døra eller vinduet, rett og slett der ein kunne ønske. Vi fekk også sjå eit ferdigbygd prosjek, fellesbad i slummen, som inneheld to toalett og ein dusj. Det kostar rundt 7000 norske kr. å bygge,noko som er veldig dyrt for dei, og dei som vi bruke denne doen må betale 20bob kvar veke. Dei håpar på å få bygge ein til, men foreløbig set det økonomiske grense for det. Vi fekk også sjå det nye vannsystemet deira. Dei har fått bygd ei vannpumpe, som gjer at dei sleppe å gå so langt for å hente vatn. Det hjelpe veldig på i ein tung kvardag.

     

Her ser vi bilde av vannpumpa, litt av skulen, og eit hus heilt til venstre. Utrulig at nokon kan bu der, men det er heilt sant!

Vi har møtt George, og det synes vi er kjempekjekt! Vi blei tipsa om han via dei jentene som var her i Mombasa ifjord. Veldig hjelpsom og snill gut! :-)

Vi skal få prøve å lagt ut noken bilde av leiligheta vår. Den er eigenteleg ganske ok, men kjøleskapet er litt for lite,  og vi manglar varmtvatn, til stor frustrasjon hos enkelte. Folk har vert her for å fikse det mang en gang, men det vil altså ikkje fungere. Vi gjekk og tomt for vatn tidlegare i veka, (heldigvis etter mageproblem) vaskedama lot det stå å renne for lenge…(vi vaskar ikkje våre eigne kle). Katrine var på nippet til å sjekke inn på eit hotell for å få ein dusj, men før ho rakk det, fekk vi heldigvis vatnet vårt igjen, då vart vi alle glad.

Eg gleda meg til å sleppe å gå uten sko, her blir det liksom aldri heilt reint, og vi får derfor med ein følelse av å alltid vere skjetne. Og vi går med sko heile tida, gleda meg til vi kjem heim til Norge og eg sleppe å gå med sko inne! Og for dokke som tenke at vi bare kan vaske, so Nei, det går faktisk ikkje, det har noko med lufta her å gjere, at det like fort blir svart igjen.

Idag, lørdag var vi på barneheimen og fekk treffe skuleelevane. ALLE måtte presentere seg sjølv og svare på nokon spørsmål, det gjekk greit. Men vi synes det at dei snakka ganske lavt, so vi fekk igrunnen ikkje med oss so mykje som vi kunne tenkt oss. Det verka for at dei andre vaksne høyrte ka dei sa, so ikkje skjønna vi kor god hørsel Kenyanara har, med tanke på den enormt høge musikken som dei har i matatuane sine. Eg er sikkert på at hørselen min har sonke noken hakk når eg kjem heim! 

Ikveld skal vi ha spelekveld med dei folka som bur rundt her, og vi skal ete pizza. Vi har mista litt lysta på heile greia etter at vår nabo ifrå Pakistan har komt med ekkle bemerkningar, som at vi ikkje bør ha på oss so mykje kle. So ditta her blir nok fyrste og siste gang. Heldigvis har vi fått ei god unnskyldning no, vi skal opp kl 06.00 imåra tidlig og gå i veledighetstog for gatebarna i Mombasa.

Ditta var det nye ifrå oss dinna gongen, og vi skal prøve å få oppfatert litt oftare :-)

Sigrid

Her er vi igjen!=)

Nå er det tre dager siden sist vi var inne å oppdaterte bloggen, på den tiden har vi vært å handlet på et av de lokale markedene og selvfølgelig vært på stranden=)

Tenkte først av alt jeg skulle ta med at vi på onsdagen klarte å tømme minibanken for penger, det er tydeligvis ikke veldig vanlig å ta ut maksbeløpet på ca 4000 norske kroner, tre ganger her i Mombasa. Heldigvis fant vi en minibank litt lenger bort så Janice også fikk ta ut litt penger! Kan trygt si vi tviholdt litt ekstra på veskene våres da vi trippet hjemover den dagen..

På torsdag var det duket for litt shopping, til stor glede for oss jentene. Før vi tok fatt på turen, var vi innom barnehjemmet for å hilse på. Der var det heldigvis en av mamaene som skulle ut å handle noen kjoler til jentene. Hun tilbydde seg å være med oss, noe vi selvsagt takket ja til, å tusle rundt på markedet alene var ikke akkurat noe vi så sånn veldig frem til.

Vi presset oss sammen i en knallrosa matatu med dundrende gammel pop-musikk, og kjørte avgårde til et av de mange markedene i Mombasa. Markedene i Mombasa kan ikke sammelignes med noe annet, her får en kjøpt alt fra klær, sko, sofaer til godteri, mat og hasj. Det krydde av mennesker som skulle frem og gi oss en god deal: “Mzugu” etterfulgt av “I give you good price” var noe vi hørte fra vi gikk ut av matuten, til vi satt oss inn igjen to timer senere.Vi endte alle opp med sandaler til under 40 kr, samt en typisk afrikansk kjole til under 60 kr, så vi følte vi hadde gjort en god deal, det følte sikkert de som solgte det til oss også, så alle parter var vel egentlig ganske fornøyde med turen.

Før vi dro hjem, sveipte vi innom barnehjemmet enda en gang, de hadde slaktet en geit tidligere på dagen som vi skulle få smake når vi kom tilbake fra handletur. Vi gledet oss stort til å smake, og ble ekstremt skuffet da vi fant ut selve kjøttet skulle spises på mandag, det vi fikk servert var en slags suppe med innvoll-biter av magesekk og tarmer. Så satt vi der da med tarmer og magesekk på tallerkenen og ønske at det egentllig bare skulle forsvinne. Men høflige som vi er smakte vi selvsagt en bit, selv om det bare med den ene biten. Jeg spiser det meste, men det der gikk bare ikke ned! Menmen, nå kan vi hvertfall skryte av at vi har smakt!;)

Dagen etter, på fredagen hadde vi fri, eller “studiedag” som det så fint heter;) Siden vi hadde hatt en slik en “hard” uke følte vi at vi fortjente en tur på stranden! Renate, Sigrid og jeg (Janice følte seg ikke bra og ville være hjemme å slappe av) fikk Maxwell til å følge oss til en strand som ligger på nordkysten av Mombasa kalt Nyali beach. Han mente at det var den beste på nordsiden, og selv om vi ikke har sett så mye til de andre strendene, kan vi si oss ganske enig, den var helt nydelig=) Det første som slo oss var stillheten, siden vi bor ganske midt i byen, er det en del støy fra trafikken, og ikke minst viftene i leiligheten som står på konstant. Det eneste vi hørte når vi gikk mot stranden var bølgene som slo innover mot land, og det var helt herllig! I tillegg var sanden myk og vannet så varmt, en helt topp første dag på stranden!

Når vi kom hjem bestilte vi kylling og pommes frites, som ble levert på døra siden kafen ligger i samme bygning som vi bor i. Mens vi satt og spiste gikk vi gjennom Swahiliordene vi så fint hadde lært oss. Vi følte selv at vi hadde blitt ganske drevne, men det er tydelligvis en del uttalelser vi bør øve litt mer på. Feks, betyr “kumI” 10 og ikke “kumA” som jeg så fint trodde. Når jeg sa setningen jeg trodde jeg hadde dreisen på “Unataka kuma koko” holdt Mawell på å sette maten i halsen, og fortalte med heftige armbevegelser at det absolutt ikke var riktig. Jeg trodde jeg hadde spurt om noen ville ha ti høner, men hadde tydelligvis lurt på om noen ville ha vaginahøner.. Siden jeg alltid har trodd at tallet 10 var kumA, trenger jeg å opplyse alle som jeg har lært å telle til 10 på Swahili at det ikke er kumA, men komI =P

På kvelden spiste vi en god middag, som Janice (som vanlig laget). Vi spør henne stadig vekk om hun trenger hjelp, men siden hun sikkert vet at kokkekunnskapene våres er ganske begrenset, svarer hun bestandig “Det går bra”. Etter middag var det sløving, med film og grey’s til vi la oss.

Dagen i dag, altså lørdag tilbringte vi på en strand på sør-kysten av Mombasa kalt Diani Beach! Som dere kan se i albumet er dette en skikkelig postkort-strand!Det er noe av det fineste vi har sett! Lange strender på begge sider som aldri tok slutt, slike ting som man egentlig bare ser på reklameposter, opplevde vi live i dag, heelt herlig!=) Noe som det finnes veldig mye av her i Mombasa er såkalte beach-boys som skal ha oss til å kjøpe en hel del med smykker og andre utflukter. Hvis en først begynner å snakke med dem av ren høffelighet, blir man ikke kvitt dem. Selv og snu ryggen til og snakke med hverandre på norsk hjelper ikke, da bare står de der til vi er ferdig. Eneste måten å bli kvitt dem var å gå å bade, der fulgte de heldigvis ikke etter oss. Men selv plagsomme “beach-boys” klarte ikke å ødlegge inntrykket om at denne stranden var den fineste vi noen gang hadde sett!=D

Men turen til stranden var litt av en heisatur for å si det mildt. Som vi har nevnt tildligere finnes det to typer transportmidler en kan benytte seg av i Mombasa, tuktuk og matatuer (ligger bilder av disse i albumet). Men for å gi en kort beskrivelse av disse kan jeg starte med Matatuene, som fungerer som “bussene” i Mombasa. Disse er som lange folkvogner, hvor det er trykt inn 12 seter bak, i tilegg til de tre som er foran, og alle er forskjellige. Hver enkelt Matatu er stylet som eieren selv ønsker, alt fra “love wagon” til “Americas most Wanted” cruiser rundt på veien og huker tak i folk som kanskje skal deres vei. Det er tydeligvis også et must at det spilles gammel pop/hiphop musikk på fulle guffe, med helt elendige høytalere! På disse “bussene” jobber det to personer, selvsagt sjåføren, og så en mann som står for å samle inn penger, og ikke minst folk. Han sitter som regel med hodet ut av vinduet og skriker ut hvor enestasjonen på den enkelte Matatuene er, og dunker i taket for å få “bussen” til å stoppe hver gang han ser noen eventuelle passasjerer. Han er også den som er ansvarlig for å lukke igjen bildøren hvis han føler det er nødvendig, noen han egentlig sjelden føler. Hvordan en kommer seg av disse bussene er fortsatt et mysterium, men etter det vi har skjønt holder det å dunke et par ganger i taket. Heldigvis har vi sluppet å kjøre den alene noen gang, vi satser på å lære det innen vi tar “bussen” på egen hånd. Kanskje ikke overraskende er dette den billigste måten å reise rundt i Mombasa på.

Tuktuk på den andre siden finner vi mye mer behageligere og ikke minst tryggere, i den forstand noe på veiene i Mombasa kan kalles trygt. Tuktuk ser ut som en mototsykkel med sete bak, plass til maks fire. Den humper seg gjennom Mombasas hullete veier og etterlater hver enkelt passasjer med en mørbanket rumpe, men som sagt bedre enn Matatuene. Felles for både Matatuer og Tuktuker er at seteantallet sjelden er en hindring for å trøkke noen ekstra personer inn, dess fler dess bedre! Men det positive er at begge deler koster under tieren for turen!=)

Som sagt var turen til stranden en lang reise. Først tok vi en Matatu til fergen som vi har skrevet om tidligere. På den andre siden av fergen (som dere kan se på bildene) var det som vanlig kaos uten like, siden Mzuguer, altså hvite, fortsatt er et uvanlig syn her følte vi oss som truede dyrearter som sjeldes kommer frem i dagslys, på den andre siden. Mobilkameraer ble dradd opp av bukselommene, og vi følte vi ble snikfotografert alle veier. Etter snikfotograferingen ble vi stuet inn i en overfylt matau, siden denne matatuen ikke gikk helt frem til stranden, måtte vi bytte halvveis. Da vi gikk av etter ca 20 min stormet det masse matatu-folk frem og skulle ha oss til å ta deres Matatu,alle hadde selsalgt både den billigste og beste. Det ble til slutt så ille at en matatu mann dro til en annen, da kom vi oss fort på en matatu litt lengre bort, og kjørte derfra. Selv om turen var lang, var det absolutt verdt det! En bedre strand har vi aldri vært på!=)

 

Vis fullstendig album

 

Katrine=)