”Det er sand på stranda” (Renate, 26/11-2010).

Da var det på tide med en liten oppdatering igjen! Er en stund siden sist, men dagene har så vidt vært strukket til for oss travle studenter. Det skal sies at den siste tiden har vi vært mer turister enn studenter, men når en først er i Kenya må en få med seg mest mulig!

Fredag 19. gjorde vi oss klar til weekend Cruise, til Zanzibar!=) Forhåpningene til selve båten var nok i overkant høye, så ble litt skuffet når vi så den. Hvis vi la godviljen til kunne det ligne på en liten danskebåt, men det gjorde vi selvsagt ikke da! Litt surmulne tuslet vi inn på lugaren og oppdaget at heller ikke rommet var slik vi hadde sett det for oss (eller egentlig slik brosjyren viste). Heldigvis tok det seg grundig opp etter vi hadde seilt fra land, slukt en sjøsyketablett og kommet oss inn i restauranten! Maten på båten var upåklagelig og av ypperste klasse, vi fikk servert alt fra fantastisk hummer til perfekt biff! Servicen var også veldig bra, men forventet nesten ikke annet siden det var flere ansatte enn passasjerer. Underholdningen senere på kvelden var så som så, men vi moret oss av noen gamle indere som virkelig så ut til å sette pris på showet.

Neste dag var det tidlig opp igjen, fordi vi hadde meldt oss på en av båtens to utflukter. Vi fikk en guidet tur på en krydderplantasje, der det blant annet ble dyrket; kanel, pepper, ingefær, stjernefrukt, kaffe, te og mye annet. Vi fikk både smake og lukte, og det var spennende å se hvordan alt så ut før det kom inn de små krydderboksene vi kjøper på butikken. Da vi hadde smakt og luktet ferdig reiste vi videre til sentrum, der vi fikk oppleve Zanzibars marked på det beste, der både slaktere, fiskere og grønnsakshandlere hadde satt opp bodene sine. Det luktet helt grusomt enkelte plasser, så vi ble lettet da guiden etter en liten stund fortalte at vi måtte komme oss videre, skulle vi rekke alt. Vi fikk en rask rundtur gjennom en kirke, som blant annet hadde aksjonert bort masse slaver på 1800-tallet, mennene ble solgt for rundt 50 klesplagg, mens kvinnene gikk for 100. Rommene de oppholdt seg før de ble aksjonert bort var lite, mørkt og varmt, med bare ett vindu som eneste form for lufting. Bare å være der noen få minutter gav oss klaustrofobiske følelser, så tanken på at det hadde vært opptil 70 stk på det lille rommet var helt grusomt!

Det siste av rundturen befant seg på slottet til alle sultanene som har hersket i Zanzibar. Siden tiden var knapp, tok guiden oss gjennom hele huset og historien på nøyaktig 15 min. Vi fikk med oss ca ¼ av det som ble sagt, men gøy å ha vært der! Etter en lang formiddag spiste vi en fantastisk lunsj som gav oss styrke til litt shopping på egenhånd, slik at vi fikk lagt igjen litt av stipendet her også.

Dagen etter var det tid for litt bading og soling, vi ble kjørt med en liten båt fra hovedbåten til en liten øy, der passasjerene og ansatte var de eneste, helt fantastisk idyllisk!=) Så alt i alt, selv om selve båten var litt mindre enn vi hadde trodd, var det en kjempe fin helg, der vi fikk opplevd mye på kort tid!

Dagen etter vi kom tilbake fra Cruise var vi oppe kvart på seks, nå stod Lamu for tur. Siden jentene fra Nakuru er på besøk i Mombasa fant vi ut at vi ville på en liten utflukt. Lamu er en øy noen timer fra Mombasa der det ikke finnes biler, bare esler som eneste transportmiddel. Vi ble fortalt at bussturen skulle ta fire timer, men ikke overraskende tok den ni. Da vi endelig kom frem, fant vi oss til slutt et kjempefint lite hotell. Vi fikk bryllupssuiten som var på taket, uten vegger, slik at det var utsikt over hele byen, kjempe fint!

Selve øya var utrolig koselig, siden det ikke fantes biler, var gatene smale og trange. En ble like overrasket hver gang man rundet et hushjørne og holdt på å kollidere med enten esler eller damer kledd i burka. Etter en fin dag med god middag la vi oss i ”rommet” uten vegger og sovnet til lyden av eselrop. Tidligere på dagen hadde vi også avtalt at vi neste dag skulle på fisketur/badetur sammen med en av de lokale fiskerne. Så klokka ni neste morgen bar det ut på tur, vi fisket, badet og spiste en ufattelig god lunsj på stranda. Lunsjen bestod av ”selvfanget” fisk (selv om det egentlig bare var mannskapet som fikk), ris laget med kokos, og masse frukt. Og alt ble tilberedet mens vi lå og latet oss på stranden!=)

Fordi vi neste dag måtte rekke barnehjemmets graduation day, reiste vi fra Lamu klokken fire om natten. Det går ikke buss på nattid fordi det er for farlig, men heldigvis fikk vi ”låne” både sjåfør og bil av hotelleieren for en liten slant med penger, slik at vi rakk alt vi skulle. Turen som med bussen tok ni, tok fem og en halv time med bil (med kø).

Uten søvn siden klokka tre, labbet vi små slitne inn på barnehjemmet akkurat i tide til å få med oss starten på arrangementet. Dessverre foregikk det meste på swahili så skjønte knapt nok halvparten av det som ble sagt. Men vi ble likevel godt inkludert og fikk æren av å dele ut små presanger til de tre beste elevene i hver klasse. Ungene satte også stor pris på at vi var der, og kom løpende bort så fort det var ferdig. Etter litt pilau (ris med masse godt krydder og kjøtt), tuslet vi bort på babywing, der det dessverre har kommet to nye unger, de er søsken, en jente og en gutt. Jenta har fått navnet Karesija, oppkalt etter oss fire norske studenter KAtrine, REnate, SIgrid og JAnice.

I dag, altså 26. har vi egentlig bare ligget og brest i sola, men også hatt en skummel opplevelse (i hvert fall for Renate og min sin del). Rett før vi skulle spise lunsj, satte Sigrid seg ned på en stol og fortalte at hun følte seg veldig svimmel. I neste sekund var det umulig å få kontakt med henne. Hun stirret tomt i lufta og hadde noe som vi syntes lignet på små rykninger. Renate og jeg fikk småpanikk og ropte febrilsk på noen menn som satt på nabobordet litt lengre borte. De skjønte med en gang ikke hvorfor vi hoiet sånn, men med vår veiving og roping kom de omsider bort og fikk langt Sigrid på en solmadrass i skyggen. Etter et minutt eller to våknet hun og husket ingenting. Hun fortalte at hele opplevelsen ikke hadde vært så verst, hun hadde egentlig bare følt hun hadde sovet. Renate og jeg var ikke enig, vi satt egentlig igjen med vondt i magen. Vi ble litt roligere av at Sigrid fortalte at hun helt sikkert hadde besvimt, det har hun gjort før, og følelsen var den samme. Vi passet på at hun fikk i seg vann, cola, potetgull og fruktsalaten før vi gav henne solingsforbud og reiste hjem.

Senere på dagen dro vi på butikken for å handle inn til middagen. Tuktuken vi tok for å komme oss dit, forlangte dobbel så mye som det vi avtalte, og ettervirkningene etter dagen hendelse må virkelig ha satt inn. Sigrid kjeftet sånn at både Renate og jeg måtte holde inne en latter, hun slo i tuktuken og forlangte pengene tilbake på sint vis. Selv om vi bare fikk tilbake halvparten av det vi skulle, var det likevel så underholdene at det ikke gjorde noen ting. Sigrid har virkelig gjort dagen i dag til noe litt mer enn en vanlig dag på stranden og på butikken.