3mnd med fantastiske opplevelsar er snart over!

Hei alle våre kjære! Nå nærme det seg for alvor avreise tilbake til Norge og me sitte her med ganske så blanda følelsar. Siden sist har me tilbrakt mye tid på barnehjemmet og stranda, og så har me hatt ei siste ute helg her i Mombasa for og si hade til andre venner av oss. Dissa månedane har gått så ufattelig fort men når me tenke tilbake på alt me har gjort virke det så ufattelig lenge. Det føles som me har vært her i 1 år, og me sko ønska at me kunne vær her lenger. Me sitte med ein klump i magen når me tenke på alle de herlige menneskene me må reisa fra, og som me mest sannsyngelig aldri får se igjen. Sko gjerna ha putta ein del av de ungane i kofferten vår og tatt de med oss hjem…

På mandag var det avskjedsfest for oss studentane på Mji Wa Salama. Det blei stelt i stand mat, dans og musikk samt ein del talar. Me fikk hørra fra forskjellige personar ka innvirkning me har hatt på di og de fortalte at de sette stor pris på alt me har gjort for de på dissa 3 månedane. Det blei og utveksla gaver. Me hadde kjøpt inn ting til Mama Susan, Peter og Kristin, samt alle ungane! De satte stor pris på det de fikk!:) Det ska ikke mye til for og gleda de små hjertene deiras. Mji Wa Salama har ein tysk sponsor som inviterte oss med til Wild Waters (badeland) på onsdagen. Denna dagen var heilt fantastisk kjekk, å me kan trygt si at alle storkoste seg! Me var der fra rundt 11-17 og det var ikke et einaste kjedelig øyeblikk. Det var fult i sklier og ringar som barna kunne leka seg i, og ut på dagen blei det stelt i stand til regndans. Det var utrolig kjekt! Me dansa og koste oss ut resten av dagen :D Og for å si det sånn, dissa ungane kan dansa! Onsdagen var vår siste dag med ungane fra Mji Wa Salama, så samtidig som dagen hadde vært fantastisk skulle han og bli ufattelig trist.. Me kom der på kvelden og tok farvel med verdens herligaste ungar! Det gjør vondt og skriva om det nå, for me komme til og savna de så utrolig mye!

Det er ikke bare barnehjemmet me komme til og savna. Alt som har med Mombasa og gjør komme til å bli et stort savn! Varmen, været, strendene, gatene, menneskene, musikken, rytmen! Alt detta komme til å forbli i våre hjerter for alltid. Me har hørt mange si at Kenya er et land alle vil tilbake til, og det kan me trygt si oss enige i.

Nå er me altså da komt så langt at det er på tide at me takke for oss. Eg og de andre jentene håpe at dåkken som har følgt bloggen vår har fått følt og tatt del i det me har opplevd på dissa månedane. Me er veldig takknemlige for at dåkken har tatt dåkken tid til og lesa det me har skreve :) Me vil og si tusen takk til alle de som donerte penger til barnehjemmet. For pengene har me kjøpt geiter, høner, kaniner + bur, grønnsaker, mat, bleier, kjøkkenredskaper og kommode. Me vil og takka Høgskulen i Volda for at de har gitt oss muligheten til å få ha praksisperioden vår i detta herliga landet! Me rette og ein stor takk til Mama Susan og alle ansatte, samt alle ungane for den varme velkomsten de ga oss og for måten de har tatt vare på oss. Mama Susan har sagt til oss at me er hennas døtre og det sette me stor pris på. Mji Wa Salama vil alltid vær ein del av oss nå, og me vil alltid vær ein del av de.

2 veker igjen, utnytt til det fulle!!=)

Då har det atter ein gong gått over ei veke sia vi har blogga, tida her nede er snart over, kun to veker gjenstår, so vi suge til oss alle opplevelsar som vi kan få, og ting som blogging blir nedprioritert og gløymt! =) Men uansett, sidan sist har vi igrunnen ikkje gjort so altfor mykje. Forrige lørdag skulle vi på rugby kamp, ja, merk dokke skulle. Vi inviterte med oss noken av ungane på barneheimen og skulle bli henta av rugby mannen klokka to. Klokka blei kvart over, hal, kvart på.Kvar gong vi ringte og maste, skulle han komme ganske so snart, Men etter å ha venta i 2 timar gadd vi rett og slett ikkje meir, so då tok vi med oss ungane på Chicken inn istede, der dei fekk ete god fast food og leike litt i ballbingen=)

Søndagen gjekk det i soling på stranda, Nakuru jentene hadde sin siste dag i Mombasa, so vi inviterte dei med på vår favoritt strand, Pirates beach. Vi hadde en koselig dag og kosa oss med mat og drikke. Utover dette har veka igrunnen gått i litt shopping, soling og ettermiddagar på barneheimen. Vi har vert med på bønnestund, der vi alle satt med hjerte i halsen i fare for å måtte sei noken strofa. Og sunge fader jakob for full hals! Noko som har blitt ein av favoritt sangane til barna på barneheimen.  Det er utruleg kjekt å vere på barneheimen no når alle barna har skulefri, og støynivået er høgt. Dei er utruleg glade i å sjå på tv, so vi kjøpte med nokon filmar til dei. Vi skulle eigentleg sove på barneheimen, men på grunn av mangel på soveplass har dette blitt utsett foreløbig. So kvar dag når vi kjem no, får vi spørsmål om vi ikkje skal sove der. TIda vil vise kva som skjer! =)

På (forrige) Mandag var det barnedåp for 8 av ungane. Vi skulle eigentleg møte opp på kvelden, men flinke som dei er til å gje beskjed her i Kenya fekk vi mld hal 9 om av det skulle vere barnedåp kl 9. Det kunne vi ikkje gå glipp av, so vi stressa oss ut av sengene, dressa oss opp og for. Og som vanlig i Kenya, begynte det ikkje klokka 9. Men rundt 11, det er den kortaste seremonien vi har opplevd nokon gong, og eg trur alle var døypt innan knappe 15 minutt. Mama Susan sa ho hadde trudd at ditta her skulle vere ein litt større seremoni, men presten hadde andre planar, so det blei ikkje heilt slik!

Når vi var på Marked her om dagen, møtte vi som vanlig på dissa gubbane som springe etter oss og skal vise oss både det eine og andre. Og det er ikkje måte på kor godt dei lika oss! Janice sa at dissa mannane ikkje var noke bra, og at ho ikkje ville gå ilag med dei. Og ville bare vekk derifrå, vi skjønte ingenting og tenkte jaja. Vi og kvitta oss med dei, fordi vi gjekk på eit anna marked. Når vi kom heim igjens sa ho at dei hadde trua ei butikk dame med å drepe ho, fordi ho gav oss ein for lav pris, med tanke på at vi er turistar. Greia med dissa mannane er at dei selge ting for ein høgare pris, også tar dei “overprisen” sjølv, og gir resten av pengane til butikkeigare! Skitstøvla kalla vi sånt!

Janice hadde sin siste dag på torsdag, ho avsluttar litt tidligare enn oss og reiste heim på lørdag. Ho fekk sang og avskjedsgåve, og vi tre andre satt med hjerte i halsen og begynte å kvi oss til vi skal sei hade, for det blir nok ganske trist, og ikkje skulle sjå barna igjen! Vi hadde med oss ei gåve til dei, og det var ein kommode. Noko vi syntes var høgt nødvendig på babywing sidan den som står der mangla alle skuffe, so kleda ligge i ein stor donge på golvet. Dei blei vertfall veldig glade for den, og vi graverte inn navna våre på eine sida, veldig veldig fint!=) Han mannen som måtte frakte den syntes vi ganske synd på, vi snakka alltid om dei stakkarsane som slite på trille vognene sine stappa fulle av litt av kvart, og hadde det ikkje vert for at Janice gjekk ilag med oss når vi kom, hadde det føltes ut som om vi dreiv med slavearbeid! Vi var ikkje høge i hatten når vi kom gåande med en svettande arbeidande mann ved vår side, fysja!

På lørdag var vi oppe 05.00, då skulle vi nemlig på ferd for å sjå delfinar. Vi blei henta på Nakumatt Likoni og frakta til Wasini, der vi blei plassert på ein båt med omlag 20 andre. Vi fekk ikkje akkurat sjå delfinar, so heldige skulle vi altså ikkje vere, men vi fekk då en koselig tur med snorkling, og mat. Og vi fekk ete KRABBE, steik so godt det var, var heilt snydens!! =) Og her gjekk det an å ete alt, for her var ikkje sånn ekkelt grums som er i krabbane heime ;-)Nam Nam=) Etter båtturen tok vi oss ein tur til Karen(døttra til ein av lærarane våre) der skulle vi overnatte til søndag, sånn at vi kunne bruke heile dagen vår på Forty Thievs. Renate og Karen bestemte seg for å ta seg ein tur ut, og kom heim igjen  når klokka var blitt hal 6 om morgonen, medan eg og Katrine for heim og la oss, noko som i seg sjølv blei eit prosjekt i seg sjølv sidan vi fann ein gigant kakelakk i skapet, og eg vil påstå at eg overdrive ikkje so veldig mykje om eg seie at den var 5 cm minst!! Fysj! Og i huset til Karen kryr det av mutant maura,æsj! So eg og Katrine fann ut at her gjekk det ikkje an å sove utan myggnetting, so vi stjal rett og slett den på rommet til Karen, sia ho ikkje bruka den=)

Eg og Katrine var oppe i vetig tid, sia vi hadde lagt oss i vetig tid ;-) So vi  fann ut at vi skulle på stranda, det førte til litt shopping, med en mann som var veldig billig, aldri vert so enkelt å prute før! Ellers hadde vi en veldig fin dag på stranda igår kos!

Vi nordkvinner reiste avgårde før Janice på lørdag, so ho skulle levere nøkklane til Mandela( ein cafe mann) Og vi trudde at han budde her i samme huset som oss. Som dei genia vi er tenkte vi at ditta her ekje problem, vi henta dei på søndag når vi kjem. Men når vi kom heim på søndag, fann vi ut at her bur ingen Mandela i huset, so då satt vi utandørs og ringte den eine og den andre og prøvde å finne ei løysing på korleis vi skulle få oss inn, heldigvis fekk vi tak i Shelly(husverten) til slutt, og ho sa ho skulle komme innan klokka 8, og ho so gjorde so vi satt bare ute i to timar! ;) Myggen var vertfall godt fornøgde med at vi satt der! Nam Nam blod!

Vi har møtt på eit lite problem,vi reiser ikkje ifrå mombasa før den 16, og det vise seg at leilighetkontrakta vår går ut den 14. Jada, vi har vert veldig observange når vi skreiv under. So på fredag snakka vi med husverten om vi kunne bli her eit par dagar til. Problemet er at ho har leigd ut leiligheta ifrå den 15, pga høgsesong. Men ho skulle snakke med han mannen som skulle leige, om han kunne utsette eit par dagar. Dessutan blei prisen hennar også litt stiv, ho vil ha 8000bob pr natt, also rundt 800norske kr. noko vi syntes var i dyraste laget! Men no får vi bare vente i spenning å sjå kva som skjer!

Ha ei fortreffelig veke alle sammen! No begynne vi på siste veka på barneheimen! Det må utnyttast til det fulle!=)

Sigrid=)

Bilder

Her er litt bilder ifrå vekas siste opplevelsar :) Cruise, Lamu og Graduation=)

Vis fullstendig album

”Det er sand på stranda” (Renate, 26/11-2010).

Da var det på tide med en liten oppdatering igjen! Er en stund siden sist, men dagene har så vidt vært strukket til for oss travle studenter. Det skal sies at den siste tiden har vi vært mer turister enn studenter, men når en først er i Kenya må en få med seg mest mulig!

Fredag 19. gjorde vi oss klar til weekend Cruise, til Zanzibar!=) Forhåpningene til selve båten var nok i overkant høye, så ble litt skuffet når vi så den. Hvis vi la godviljen til kunne det ligne på en liten danskebåt, men det gjorde vi selvsagt ikke da! Litt surmulne tuslet vi inn på lugaren og oppdaget at heller ikke rommet var slik vi hadde sett det for oss (eller egentlig slik brosjyren viste). Heldigvis tok det seg grundig opp etter vi hadde seilt fra land, slukt en sjøsyketablett og kommet oss inn i restauranten! Maten på båten var upåklagelig og av ypperste klasse, vi fikk servert alt fra fantastisk hummer til perfekt biff! Servicen var også veldig bra, men forventet nesten ikke annet siden det var flere ansatte enn passasjerer. Underholdningen senere på kvelden var så som så, men vi moret oss av noen gamle indere som virkelig så ut til å sette pris på showet.

Neste dag var det tidlig opp igjen, fordi vi hadde meldt oss på en av båtens to utflukter. Vi fikk en guidet tur på en krydderplantasje, der det blant annet ble dyrket; kanel, pepper, ingefær, stjernefrukt, kaffe, te og mye annet. Vi fikk både smake og lukte, og det var spennende å se hvordan alt så ut før det kom inn de små krydderboksene vi kjøper på butikken. Da vi hadde smakt og luktet ferdig reiste vi videre til sentrum, der vi fikk oppleve Zanzibars marked på det beste, der både slaktere, fiskere og grønnsakshandlere hadde satt opp bodene sine. Det luktet helt grusomt enkelte plasser, så vi ble lettet da guiden etter en liten stund fortalte at vi måtte komme oss videre, skulle vi rekke alt. Vi fikk en rask rundtur gjennom en kirke, som blant annet hadde aksjonert bort masse slaver på 1800-tallet, mennene ble solgt for rundt 50 klesplagg, mens kvinnene gikk for 100. Rommene de oppholdt seg før de ble aksjonert bort var lite, mørkt og varmt, med bare ett vindu som eneste form for lufting. Bare å være der noen få minutter gav oss klaustrofobiske følelser, så tanken på at det hadde vært opptil 70 stk på det lille rommet var helt grusomt!

Det siste av rundturen befant seg på slottet til alle sultanene som har hersket i Zanzibar. Siden tiden var knapp, tok guiden oss gjennom hele huset og historien på nøyaktig 15 min. Vi fikk med oss ca ¼ av det som ble sagt, men gøy å ha vært der! Etter en lang formiddag spiste vi en fantastisk lunsj som gav oss styrke til litt shopping på egenhånd, slik at vi fikk lagt igjen litt av stipendet her også.

Dagen etter var det tid for litt bading og soling, vi ble kjørt med en liten båt fra hovedbåten til en liten øy, der passasjerene og ansatte var de eneste, helt fantastisk idyllisk!=) Så alt i alt, selv om selve båten var litt mindre enn vi hadde trodd, var det en kjempe fin helg, der vi fikk opplevd mye på kort tid!

Dagen etter vi kom tilbake fra Cruise var vi oppe kvart på seks, nå stod Lamu for tur. Siden jentene fra Nakuru er på besøk i Mombasa fant vi ut at vi ville på en liten utflukt. Lamu er en øy noen timer fra Mombasa der det ikke finnes biler, bare esler som eneste transportmiddel. Vi ble fortalt at bussturen skulle ta fire timer, men ikke overraskende tok den ni. Da vi endelig kom frem, fant vi oss til slutt et kjempefint lite hotell. Vi fikk bryllupssuiten som var på taket, uten vegger, slik at det var utsikt over hele byen, kjempe fint!

Selve øya var utrolig koselig, siden det ikke fantes biler, var gatene smale og trange. En ble like overrasket hver gang man rundet et hushjørne og holdt på å kollidere med enten esler eller damer kledd i burka. Etter en fin dag med god middag la vi oss i ”rommet” uten vegger og sovnet til lyden av eselrop. Tidligere på dagen hadde vi også avtalt at vi neste dag skulle på fisketur/badetur sammen med en av de lokale fiskerne. Så klokka ni neste morgen bar det ut på tur, vi fisket, badet og spiste en ufattelig god lunsj på stranda. Lunsjen bestod av ”selvfanget” fisk (selv om det egentlig bare var mannskapet som fikk), ris laget med kokos, og masse frukt. Og alt ble tilberedet mens vi lå og latet oss på stranden!=)

Fordi vi neste dag måtte rekke barnehjemmets graduation day, reiste vi fra Lamu klokken fire om natten. Det går ikke buss på nattid fordi det er for farlig, men heldigvis fikk vi ”låne” både sjåfør og bil av hotelleieren for en liten slant med penger, slik at vi rakk alt vi skulle. Turen som med bussen tok ni, tok fem og en halv time med bil (med kø).

Uten søvn siden klokka tre, labbet vi små slitne inn på barnehjemmet akkurat i tide til å få med oss starten på arrangementet. Dessverre foregikk det meste på swahili så skjønte knapt nok halvparten av det som ble sagt. Men vi ble likevel godt inkludert og fikk æren av å dele ut små presanger til de tre beste elevene i hver klasse. Ungene satte også stor pris på at vi var der, og kom løpende bort så fort det var ferdig. Etter litt pilau (ris med masse godt krydder og kjøtt), tuslet vi bort på babywing, der det dessverre har kommet to nye unger, de er søsken, en jente og en gutt. Jenta har fått navnet Karesija, oppkalt etter oss fire norske studenter KAtrine, REnate, SIgrid og JAnice.

I dag, altså 26. har vi egentlig bare ligget og brest i sola, men også hatt en skummel opplevelse (i hvert fall for Renate og min sin del). Rett før vi skulle spise lunsj, satte Sigrid seg ned på en stol og fortalte at hun følte seg veldig svimmel. I neste sekund var det umulig å få kontakt med henne. Hun stirret tomt i lufta og hadde noe som vi syntes lignet på små rykninger. Renate og jeg fikk småpanikk og ropte febrilsk på noen menn som satt på nabobordet litt lengre borte. De skjønte med en gang ikke hvorfor vi hoiet sånn, men med vår veiving og roping kom de omsider bort og fikk langt Sigrid på en solmadrass i skyggen. Etter et minutt eller to våknet hun og husket ingenting. Hun fortalte at hele opplevelsen ikke hadde vært så verst, hun hadde egentlig bare følt hun hadde sovet. Renate og jeg var ikke enig, vi satt egentlig igjen med vondt i magen. Vi ble litt roligere av at Sigrid fortalte at hun helt sikkert hadde besvimt, det har hun gjort før, og følelsen var den samme. Vi passet på at hun fikk i seg vann, cola, potetgull og fruktsalaten før vi gav henne solingsforbud og reiste hjem.

Senere på dagen dro vi på butikken for å handle inn til middagen. Tuktuken vi tok for å komme oss dit, forlangte dobbel så mye som det vi avtalte, og ettervirkningene etter dagen hendelse må virkelig ha satt inn. Sigrid kjeftet sånn at både Renate og jeg måtte holde inne en latter, hun slo i tuktuken og forlangte pengene tilbake på sint vis. Selv om vi bare fikk tilbake halvparten av det vi skulle, var det likevel så underholdene at det ikke gjorde noen ting. Sigrid har virkelig gjort dagen i dag til noe litt mer enn en vanlig dag på stranden og på butikken.

Nytt siden sist!

Her i Mombasa går det fortsatt veldig bra og me storkose oss! Siden sist har me vært på stranda, lagt middag til alle barna på barnehjemmet, vært på besøk hos adopsjonsfamiliar og tatt del i ein bryllupsfeiring.

Som dåkken sikkert har fått med dåkken så tilbringe me ein del tid på stranda, og der kryr det av beach boys. De er utrolig irriteranes og tar ikke ett hint, noe som har ført til at me blir veldig leie og begynne å fortelle skrønehistorier. Så på Pirate beach er me nå kjent som løgnerar :P Me fortelle blant aent at i Norge tror me på julenissen, han er vår gud, og fisk er djevelen. Me fortalte og ein gang at me budde på ei øy i Nordsjøen som hette Rosebud, den dukka opp i 2008 etter at me hadde hatt ett vulkanutbrudd som tinte all isen. Me hette og forskjellige ting sånn som Gøril, Øybjørg, Per-Gunnar osv. Så sist gang me var på stranda var det noen som plagte oss så me lata som at me ikke kunne engelsk, og det førte til at det kom ein aen beach boy og fortalte de andre at me bare løyg :p Men me tar ikke det så tungt!

På barnehjemmet går alt bare bra og me har det kjempe kjekt i lag med alle ungane! Etter at me hadde hatt ein gjeng med ungar på middag her i leiligheten bestemte me oss for og laga middag til alle på barnehjemmet. Menyen bestod av pasta, kjøttdeig og saus, og detta falt i god smak! Me kjøpte 11 pastapakkar, 13 kjøttdeigar og 10 bokser med saus. Ska ein laga mat te 65 personar må ein vær godt forberedt! Den kvelden ga mersmak på å få vær der på kveldstid, me har og snakka om og overnatta der. Det er ufattelig kjekt å få tilbringa tid med alle sammen, å me grue oss masse til me ska reisa fra de i desember….

Me har og fått vært med på hjemmebesøk hos 2 familiar som har adoptert barn fra Mji Wa Salama. Det var veldig interessant og spennande, de fortalte oss om kor lang prosessen var, ka de måtte gjennom, ka utfordringar detta hadde ført med seg osv. Hos den eine familien var den største utfordringen familien og menneskene rundt di. I Kenya er det ikke heilt akseptabelt og adoptera, menneskene her er veldig religiøse og ser på det som ett tegn på håp at ett par ska få egne barn. Og hvis ett par da adoptere blir det sett på som at de har mista troen. Den eine familien hadde adoptert 3 barn fra Mji Wa Salama! Me håpe på flere hjemmebesøk, og at me kan få ta del i ein adopsjonssak:)

På lørdag tok me oss ein tur til Old Mombasa for litt julegave shopping! Mombasa er ein utrolig sjarmeranes by men Old Mombasa må vær noe av det koseligaste som er her, små gater med mange lokale butikkar som e fylt med malerier, skulpturar, trommer og alt mulig aent gøy :) Me fikk lagt igjen ein del penger denna dagen, og me tenke allerede på å dra tilbake å se etter mer ting. Når det er tid for hjemreise tror me nok at me får ein del i overvekt:p

På kvelden var det tid for pynting og stelling fra topp til tå, sånn at me sko se presentable ut for feiringa av Cornell og Ida! Kvelden blei utrolig koselig å me hadde det kjempe kjekt. Me fikk servert god mat og drikka, og me prata og dansa heile kvelden :)

På mandag og tirsdag var me på barnehjemmet og koste oss. Me fant ut at me ville læra og laga ein kenyansk rett som hette matoke, men de hadde ikke ingrediensene på barnehjemmet. Me bestemte oss da for å dra på markedet å handla inn ein del matvarer. Me fikk med oss to jenter fra Mji Wa Salama som hjalp oss med å finna det me trengte. Etter at me hadde fått med oss alt tilbake tok me med oss jentene ut på lunch :) Detta satte de stor pris på, å de sa at det var sjeldent sånt skjedde. Så me var glade for at me fikk sjansen til å ta de med ut. Dagen etter lærte me oss å laga matoke :D Det er ei gryta med poteter, løk, gulerøtter, tomat, og matoke (som e ein slags grønn banan). Det smake kjempe godt :D

Ellers er det ikke altfor masse som skjer her, bortsett fra at me til helgå ska på cruise til Zanzibar :D:D

Å me savne alle sammen hjemma i Norge, snart bare 4 uker igjen!!

Renate

Nyt =)

Vis fullstendig album

Etter langt om lenge og lenger enn langt=)

På forrige mandag var vi i rettsak. Vi blei stua ned på ein benk og satt ganske intimt med alle. Sakene handla stort sett om fedre som ikkje hadde betalt barnebidrag, eller at dei krevde farskapstest. Vi tre mzunguane forstod ikkje so veldig mykje, sidan det stort sett gjekk på kiswahili. Men då er det bra at vi har Janice som oversettar. Maxwelll var med oss. Etterpå var vi og kjøpte avskjedsgåve til unis. Ho hadde siste dagen på mandag, noko vi synes er ganske so trist. Babywing blir ikkje det samme uten ho!

På onsdag, fekk Martin gatebarnjobbar endelig viljen sin. Han fekk eit møte med oss. Herlighet so han har ringt og styrt på for å få kontakt med oss. Vi møtte han då vi var på ditta super Kenyanske teateret. Han jobba på youth centre. Senteret er kanskje mest tilrettelagt for gatebarn, men alle kan komme innom. Dei har tilbud om Billlig helsesjekk, HIV, test, opplæring som syerske eller frisør.Har også eit lite bibliotek og internett tilbod. Målet er å få ungdommane i aktivitet, og få dei til og gjere noko ut av livet sitt. Og ikkje tilbringe tida si på gata.

Etter at vi var ferdige på youth centeret var vi ein tur innom eit teater hus.Dei kallar seg for s.a.f.e  og aktiviserar ungdommar  i lokalsamfunnet. gjennom teater. Dei problematisera generelle ungdoms problem og då spesielt hiv og aids. Vise fordela ved å teste seg, og liknande. Ein kan kalle det for eit opplysande tater.Skodespelarane er småtalent ifrå lokalstedet.

Når vi endeleg var ferdig på Teateret var det tid for det vi alle hadde venta på, nemleg ein tur til Mamba villige. Det er ein krokodillefarm med over 10 000 krokodille. Grunnen til eksistensen av denne farmen er at dei selger korkodille skinnet til mellom anna Italia og Frankrike. Vi smakte på kokodillekjøt, og det var faktisk ganske godt. Og vi blei opplyst om at det einaste ein kan ete på krokodillen er halen, resten av den er giftig. Vi fekk guida omvisning. Og eit av høgdepunkta skulle vere Big Daddy. Skuffelsen var stor når vi ikkje fekk sjå han, for han likte visst å tilbringe mesteparten av tida si i vatnet. Der og då tenkte vi at heile turen kanskje bare var bortkasta. MEN det var før vi fekk sjå babykorkodiller. Då enda det opp med testing av motet vårt. og i tur og orden fekk vi plassert ein babykrokodille på hudet og ein i handa. Var igrunnen ganske so redd, og dei rundt oss fekk sikkert ein god opplevelse dei og.

Etter at vi var ferdige å sjå på krokodiller, skulle vi til det lisje(skuffandes) akvariet som dei hadde. Det var heilt OK å sjå. Etter å ha sett litt fisk og korallrev bevegde vi oss over til slangane. Eg hadde lova meg sjøl opptil fleire gongar at eg aldri i heile mitt liv skulle ta eller holde i ein slange. Når vi kom til slangane fekk vi sefølgelig tilbodet. Med hakeslepp stod vi og såg på Katrine som plutseleg bare hoppa ut i det. I sjokktilstand(vil eg påstå) heiv vi oss andre rundt og gjorde det samme. Veit ikkje om det har gått opp for nokon av oss at vi faktisk har hatt ein pytonslange rundt halsen. Stakkars han mannen som var med oss, for eg trur kanskje han enda opp både med kloremerke og mange svette klamringar. Det var vertfall en opplevelse som vi kjem til å leve på resten av livet, det er eg sikker på!

På torsdag, var det tid for besøk av lærerane våre. Vi hadde fyrst ein samtale der vi studentane, lærarane, Mama Susan, Kristen og Peter var til stede. Vi snakka om korleis opphaldet vårt hadde vert til no. Mama Susan gav oss utrulig mykje skryt, noko som sjølvsagt er kjekt å høyre. Men som Jeffen sa; Det seier du kvart år! =) Men Mama Susan stod på sitt og meinte at det var noko ekstra med nyskjerrigheten vår. Vel, vi takkar for det! =) Etterpå åt vi lunsj med lærarane, og hadde individuelle samtalar.

Janice reiste heim torsdags kveld for å delta i bryllup til kusina. So på fredag tok vi oss ein tur på stranda. Det kom kanskje ikkje akkurat som eit sjokk. Men vi koste oss på madrassene våre. Og fortelle skrøne historier til alle dei plagsomme folka som absolutt må snakke med oss.

På Lørdag hadde vi  besøk av unga på barneheim, vi var eit samla antal på 12 personar i hus. Vi lagde, spaghetti og kjøttsaus til middag. Det var absolutt ein trevleg dag, men herlighet so travelt det var! Ikkje kan eg skjønne korleis nokon orkar å ha barneselskap. Ungane var overalt, og støynivået var høgt. Og vi enda opp med eit ødelagt dolokk, og eit x-antal bilder av tv, skap, maten i kjøleskapet, senger do, osv. Vi retunerte dei i hal 7 tida, og var igjen ei lita stund med dei andre ungane. Veldig kjekt å vere der på kvelden når alle er samla! =)

På søndag var det strandliv igjen, og det trengte vi virkelig etter dagen før!

Idag har vi bare gått og svirra rundt på barneheimen. Og oppretta konto, og håpar dokke vil støtte oss i innsamlinga vi har begynt. Kan legge ut meir informasjon om dette seinare.

Til sist kan eg fortelle at vi har fått (u)hyggelig besøk av mister mouse igjen. Dinna gongen fann vi han på kjøkkenet. Vi gjekk for å hente hjelp, og hjelpa kom og hjelpa og kosten var på kjøkkenet for å jage musa. Og jammen meg det so kom den inn i stova til oss, og forsvant igjen. Ikkje veit vi kor den no er. Men kanskje vi ser den igjen en anna dag =S Fortsatt har vi dolekasje i hus, yammi! Merkelig at han derre rørleggaren aldri skal komme igjen ifrå Nairobi…

No er vi veldig klare for ein avslappande kveld foran dataen med ei episode av How i met your mother! =)  God kveld folkens

Sigrid! =)