Hei alle våre kjære! Nå nærme det seg for alvor avreise tilbake til Norge og me sitte her med ganske så blanda følelsar. Siden sist har me tilbrakt mye tid på barnehjemmet og stranda, og så har me hatt ei siste ute helg her i Mombasa for og si hade til andre venner av oss. Dissa månedane har gått så ufattelig fort men når me tenke tilbake på alt me har gjort virke det så ufattelig lenge. Det føles som me har vært her i 1 år, og me sko ønska at me kunne vær her lenger. Me sitte med ein klump i magen når me tenke på alle de herlige menneskene me må reisa fra, og som me mest sannsyngelig aldri får se igjen. Sko gjerna ha putta ein del av de ungane i kofferten vår og tatt de med oss hjem…
På mandag var det avskjedsfest for oss studentane på Mji Wa Salama. Det blei stelt i stand mat, dans og musikk samt ein del talar. Me fikk hørra fra forskjellige personar ka innvirkning me har hatt på di og de fortalte at de sette stor pris på alt me har gjort for de på dissa 3 månedane. Det blei og utveksla gaver. Me hadde kjøpt inn ting til Mama Susan, Peter og Kristin, samt alle ungane! De satte stor pris på det de fikk!:) Det ska ikke mye til for og gleda de små hjertene deiras. Mji Wa Salama har ein tysk sponsor som inviterte oss med til Wild Waters (badeland) på onsdagen. Denna dagen var heilt fantastisk kjekk, å me kan trygt si at alle storkoste seg! Me var der fra rundt 11-17 og det var ikke et einaste kjedelig øyeblikk. Det var fult i sklier og ringar som barna kunne leka seg i, og ut på dagen blei det stelt i stand til regndans. Det var utrolig kjekt! Me dansa og koste oss ut resten av dagen :D Og for å si det sånn, dissa ungane kan dansa! Onsdagen var vår siste dag med ungane fra Mji Wa Salama, så samtidig som dagen hadde vært fantastisk skulle han og bli ufattelig trist.. Me kom der på kvelden og tok farvel med verdens herligaste ungar! Det gjør vondt og skriva om det nå, for me komme til og savna de så utrolig mye!
Det er ikke bare barnehjemmet me komme til og savna. Alt som har med Mombasa og gjør komme til å bli et stort savn! Varmen, været, strendene, gatene, menneskene, musikken, rytmen! Alt detta komme til å forbli i våre hjerter for alltid. Me har hørt mange si at Kenya er et land alle vil tilbake til, og det kan me trygt si oss enige i.
Nå er me altså da komt så langt at det er på tide at me takke for oss. Eg og de andre jentene håpe at dåkken som har følgt bloggen vår har fått følt og tatt del i det me har opplevd på dissa månedane. Me er veldig takknemlige for at dåkken har tatt dåkken tid til og lesa det me har skreve :) Me vil og si tusen takk til alle de som donerte penger til barnehjemmet. For pengene har me kjøpt geiter, høner, kaniner + bur, grønnsaker, mat, bleier, kjøkkenredskaper og kommode. Me vil og takka Høgskulen i Volda for at de har gitt oss muligheten til å få ha praksisperioden vår i detta herliga landet! Me rette og ein stor takk til Mama Susan og alle ansatte, samt alle ungane for den varme velkomsten de ga oss og for måten de har tatt vare på oss. Mama Susan har sagt til oss at me er hennas døtre og det sette me stor pris på. Mji Wa Salama vil alltid vær ein del av oss nå, og me vil alltid vær ein del av de.
Vi gleder oss masse til dere kommer hjem,det har vore en fryd å følgt dere på bloggen, flotte brev og bilder. Forstår alt for godt at å rese hjem blir tøfft,dere har blitt tatt godt vare på av flotte mennesker, som dere nå må rese fra. Dere får kose dere i Nairobi noen dager nå. God bedring til de som ikke er helt i form. Hilsen og klem fra Yvonne. Øyvind og Herman hilser.
SvarSlett