Updates :-)

No er det lenge sia vi har blogga, og det har sine grunnar, nemmelig internettproblem. Det vise seg det at vi har blitt narra. Godtruande var vi og kjøpte oss internett med Zain. Dei skulle garantere oss 20 dagar med ubegrensa tilgang på internett. På søndag kveld kom vi oss ikkje inn, merkelig merkelig tenkte vi. Det viste seg at vi ikkje hadde meir kreditt på kortet. Takk for den! Janice seie at det bare er reklame og har aksepert at det er sånn.  Men vi som nordmenn(nordkvinner) har store problem med å skjønne at dette i det heile tatt kan vere mulig. Vi fekk høyre at YU skulle vere billig internett, og avtalen der er ganske fin, 30 daga ubegrensa internett. Men det er treige saker! So neste internett vi no skal prøve er Orange.

Vi har og vert so “heldige” å ha besøk av magesjuka her i hus. Katrine var fystemann(dame) ut, og stakkars jenta låg heile natta med smerte. Dagen derpå hengte eg og Renate oss på, og vi har ynka og klaga oss i eit par dagar. Det var IKKJE noke kjekt, og heimlengselen blei litt sterk når vi satt på kvar vår do og tenkte på kor forferdelig vi hadde det. Janice har sluppe billig unna. Ho har bare hatt litt haudeverk på grunn av for lite søvn, årsaken til det er at ho sit å chattar med kjæresten sin til langt på natt, og må tidlig opp.

Dinna veka har vi hatt møter med Mama Susan. Der vi har fått masse informasjon om organisasjonen vi arbeida under, og kva dei jobbar med, veldig spennande. Vi kom mellom anna inn på temaet omskjæring, ifølge Kenyansk lov er det ulovleg. Men i dei ulike kulturane er det akesptabelt, mellom anna i Masai stammen. Vi fekk ein demostrasjon av Mama Susan om korleis det føregjekk, og vi sat alle og grøssa ved tanken. Tanken på alle bakteriar som vil samle seg og infeksjona som vil komme fordi ein er sydd igjen, og ikkje får kvitta seg og vaske seg slik som er nødvengig.er ikkje heilt grei. Dette skal forebygge uønska graviditet og sex før ekteskap. Men det må då virkelig vere ein anna mulighet enn omskjæring?!

På barneheimen fekk  vi beskjed om å velge oss ein unge, dette skal vi gjere slik at vi kan følge med på utvikling som skjer, og at dei som jobbar der skal kunne sjå korleis vi håndtera det. Heilt ærlig so har eg ikkje lyst til å velge, og sidan det på babywing er so få ungar, ser eg heller ikkje heilt vitsen. Veldig vanskelig å skulle velge ut nokon.

   

Nokon av ungane på Barneheimen.

Vi har og vert og besøkt slummen Muoroto. Det var veldig spennande, utrulig at folk kan leve sånn. Vi fekk sjå skulen som dei har der, den var liten og trang, og veldig varm. Det ser ut som om dei stua alle ungane inni der. Dei har ingen do å gå på, so ein bare gjere sitt der ein er.

Flying toilets er vanlig i slummen,  det vil sei ein  bæsja i en pose og kasta det ut døra eller vinduet, rett og slett der ein kunne ønske. Vi fekk også sjå eit ferdigbygd prosjek, fellesbad i slummen, som inneheld to toalett og ein dusj. Det kostar rundt 7000 norske kr. å bygge,noko som er veldig dyrt for dei, og dei som vi bruke denne doen må betale 20bob kvar veke. Dei håpar på å få bygge ein til, men foreløbig set det økonomiske grense for det. Vi fekk også sjå det nye vannsystemet deira. Dei har fått bygd ei vannpumpe, som gjer at dei sleppe å gå so langt for å hente vatn. Det hjelpe veldig på i ein tung kvardag.

     

Her ser vi bilde av vannpumpa, litt av skulen, og eit hus heilt til venstre. Utrulig at nokon kan bu der, men det er heilt sant!

Vi har møtt George, og det synes vi er kjempekjekt! Vi blei tipsa om han via dei jentene som var her i Mombasa ifjord. Veldig hjelpsom og snill gut! :-)

Vi skal få prøve å lagt ut noken bilde av leiligheta vår. Den er eigenteleg ganske ok, men kjøleskapet er litt for lite,  og vi manglar varmtvatn, til stor frustrasjon hos enkelte. Folk har vert her for å fikse det mang en gang, men det vil altså ikkje fungere. Vi gjekk og tomt for vatn tidlegare i veka, (heldigvis etter mageproblem) vaskedama lot det stå å renne for lenge…(vi vaskar ikkje våre eigne kle). Katrine var på nippet til å sjekke inn på eit hotell for å få ein dusj, men før ho rakk det, fekk vi heldigvis vatnet vårt igjen, då vart vi alle glad.

Eg gleda meg til å sleppe å gå uten sko, her blir det liksom aldri heilt reint, og vi får derfor med ein følelse av å alltid vere skjetne. Og vi går med sko heile tida, gleda meg til vi kjem heim til Norge og eg sleppe å gå med sko inne! Og for dokke som tenke at vi bare kan vaske, so Nei, det går faktisk ikkje, det har noko med lufta her å gjere, at det like fort blir svart igjen.

Idag, lørdag var vi på barneheimen og fekk treffe skuleelevane. ALLE måtte presentere seg sjølv og svare på nokon spørsmål, det gjekk greit. Men vi synes det at dei snakka ganske lavt, so vi fekk igrunnen ikkje med oss so mykje som vi kunne tenkt oss. Det verka for at dei andre vaksne høyrte ka dei sa, so ikkje skjønna vi kor god hørsel Kenyanara har, med tanke på den enormt høge musikken som dei har i matatuane sine. Eg er sikkert på at hørselen min har sonke noken hakk når eg kjem heim! 

Ikveld skal vi ha spelekveld med dei folka som bur rundt her, og vi skal ete pizza. Vi har mista litt lysta på heile greia etter at vår nabo ifrå Pakistan har komt med ekkle bemerkningar, som at vi ikkje bør ha på oss so mykje kle. So ditta her blir nok fyrste og siste gang. Heldigvis har vi fått ei god unnskyldning no, vi skal opp kl 06.00 imåra tidlig og gå i veledighetstog for gatebarna i Mombasa.

Ditta var det nye ifrå oss dinna gongen, og vi skal prøve å få oppfatert litt oftare :-)

Sigrid

Her er vi igjen!=)

Nå er det tre dager siden sist vi var inne å oppdaterte bloggen, på den tiden har vi vært å handlet på et av de lokale markedene og selvfølgelig vært på stranden=)

Tenkte først av alt jeg skulle ta med at vi på onsdagen klarte å tømme minibanken for penger, det er tydeligvis ikke veldig vanlig å ta ut maksbeløpet på ca 4000 norske kroner, tre ganger her i Mombasa. Heldigvis fant vi en minibank litt lenger bort så Janice også fikk ta ut litt penger! Kan trygt si vi tviholdt litt ekstra på veskene våres da vi trippet hjemover den dagen..

På torsdag var det duket for litt shopping, til stor glede for oss jentene. Før vi tok fatt på turen, var vi innom barnehjemmet for å hilse på. Der var det heldigvis en av mamaene som skulle ut å handle noen kjoler til jentene. Hun tilbydde seg å være med oss, noe vi selvsagt takket ja til, å tusle rundt på markedet alene var ikke akkurat noe vi så sånn veldig frem til.

Vi presset oss sammen i en knallrosa matatu med dundrende gammel pop-musikk, og kjørte avgårde til et av de mange markedene i Mombasa. Markedene i Mombasa kan ikke sammelignes med noe annet, her får en kjøpt alt fra klær, sko, sofaer til godteri, mat og hasj. Det krydde av mennesker som skulle frem og gi oss en god deal: “Mzugu” etterfulgt av “I give you good price” var noe vi hørte fra vi gikk ut av matuten, til vi satt oss inn igjen to timer senere.Vi endte alle opp med sandaler til under 40 kr, samt en typisk afrikansk kjole til under 60 kr, så vi følte vi hadde gjort en god deal, det følte sikkert de som solgte det til oss også, så alle parter var vel egentlig ganske fornøyde med turen.

Før vi dro hjem, sveipte vi innom barnehjemmet enda en gang, de hadde slaktet en geit tidligere på dagen som vi skulle få smake når vi kom tilbake fra handletur. Vi gledet oss stort til å smake, og ble ekstremt skuffet da vi fant ut selve kjøttet skulle spises på mandag, det vi fikk servert var en slags suppe med innvoll-biter av magesekk og tarmer. Så satt vi der da med tarmer og magesekk på tallerkenen og ønske at det egentllig bare skulle forsvinne. Men høflige som vi er smakte vi selvsagt en bit, selv om det bare med den ene biten. Jeg spiser det meste, men det der gikk bare ikke ned! Menmen, nå kan vi hvertfall skryte av at vi har smakt!;)

Dagen etter, på fredagen hadde vi fri, eller “studiedag” som det så fint heter;) Siden vi hadde hatt en slik en “hard” uke følte vi at vi fortjente en tur på stranden! Renate, Sigrid og jeg (Janice følte seg ikke bra og ville være hjemme å slappe av) fikk Maxwell til å følge oss til en strand som ligger på nordkysten av Mombasa kalt Nyali beach. Han mente at det var den beste på nordsiden, og selv om vi ikke har sett så mye til de andre strendene, kan vi si oss ganske enig, den var helt nydelig=) Det første som slo oss var stillheten, siden vi bor ganske midt i byen, er det en del støy fra trafikken, og ikke minst viftene i leiligheten som står på konstant. Det eneste vi hørte når vi gikk mot stranden var bølgene som slo innover mot land, og det var helt herllig! I tillegg var sanden myk og vannet så varmt, en helt topp første dag på stranden!

Når vi kom hjem bestilte vi kylling og pommes frites, som ble levert på døra siden kafen ligger i samme bygning som vi bor i. Mens vi satt og spiste gikk vi gjennom Swahiliordene vi så fint hadde lært oss. Vi følte selv at vi hadde blitt ganske drevne, men det er tydelligvis en del uttalelser vi bør øve litt mer på. Feks, betyr “kumI” 10 og ikke “kumA” som jeg så fint trodde. Når jeg sa setningen jeg trodde jeg hadde dreisen på “Unataka kuma koko” holdt Mawell på å sette maten i halsen, og fortalte med heftige armbevegelser at det absolutt ikke var riktig. Jeg trodde jeg hadde spurt om noen ville ha ti høner, men hadde tydelligvis lurt på om noen ville ha vaginahøner.. Siden jeg alltid har trodd at tallet 10 var kumA, trenger jeg å opplyse alle som jeg har lært å telle til 10 på Swahili at det ikke er kumA, men komI =P

På kvelden spiste vi en god middag, som Janice (som vanlig laget). Vi spør henne stadig vekk om hun trenger hjelp, men siden hun sikkert vet at kokkekunnskapene våres er ganske begrenset, svarer hun bestandig “Det går bra”. Etter middag var det sløving, med film og grey’s til vi la oss.

Dagen i dag, altså lørdag tilbringte vi på en strand på sør-kysten av Mombasa kalt Diani Beach! Som dere kan se i albumet er dette en skikkelig postkort-strand!Det er noe av det fineste vi har sett! Lange strender på begge sider som aldri tok slutt, slike ting som man egentlig bare ser på reklameposter, opplevde vi live i dag, heelt herlig!=) Noe som det finnes veldig mye av her i Mombasa er såkalte beach-boys som skal ha oss til å kjøpe en hel del med smykker og andre utflukter. Hvis en først begynner å snakke med dem av ren høffelighet, blir man ikke kvitt dem. Selv og snu ryggen til og snakke med hverandre på norsk hjelper ikke, da bare står de der til vi er ferdig. Eneste måten å bli kvitt dem var å gå å bade, der fulgte de heldigvis ikke etter oss. Men selv plagsomme “beach-boys” klarte ikke å ødlegge inntrykket om at denne stranden var den fineste vi noen gang hadde sett!=D

Men turen til stranden var litt av en heisatur for å si det mildt. Som vi har nevnt tildligere finnes det to typer transportmidler en kan benytte seg av i Mombasa, tuktuk og matatuer (ligger bilder av disse i albumet). Men for å gi en kort beskrivelse av disse kan jeg starte med Matatuene, som fungerer som “bussene” i Mombasa. Disse er som lange folkvogner, hvor det er trykt inn 12 seter bak, i tilegg til de tre som er foran, og alle er forskjellige. Hver enkelt Matatu er stylet som eieren selv ønsker, alt fra “love wagon” til “Americas most Wanted” cruiser rundt på veien og huker tak i folk som kanskje skal deres vei. Det er tydeligvis også et must at det spilles gammel pop/hiphop musikk på fulle guffe, med helt elendige høytalere! På disse “bussene” jobber det to personer, selvsagt sjåføren, og så en mann som står for å samle inn penger, og ikke minst folk. Han sitter som regel med hodet ut av vinduet og skriker ut hvor enestasjonen på den enkelte Matatuene er, og dunker i taket for å få “bussen” til å stoppe hver gang han ser noen eventuelle passasjerer. Han er også den som er ansvarlig for å lukke igjen bildøren hvis han føler det er nødvendig, noen han egentlig sjelden føler. Hvordan en kommer seg av disse bussene er fortsatt et mysterium, men etter det vi har skjønt holder det å dunke et par ganger i taket. Heldigvis har vi sluppet å kjøre den alene noen gang, vi satser på å lære det innen vi tar “bussen” på egen hånd. Kanskje ikke overraskende er dette den billigste måten å reise rundt i Mombasa på.

Tuktuk på den andre siden finner vi mye mer behageligere og ikke minst tryggere, i den forstand noe på veiene i Mombasa kan kalles trygt. Tuktuk ser ut som en mototsykkel med sete bak, plass til maks fire. Den humper seg gjennom Mombasas hullete veier og etterlater hver enkelt passasjer med en mørbanket rumpe, men som sagt bedre enn Matatuene. Felles for både Matatuer og Tuktuker er at seteantallet sjelden er en hindring for å trøkke noen ekstra personer inn, dess fler dess bedre! Men det positive er at begge deler koster under tieren for turen!=)

Som sagt var turen til stranden en lang reise. Først tok vi en Matatu til fergen som vi har skrevet om tidligere. På den andre siden av fergen (som dere kan se på bildene) var det som vanlig kaos uten like, siden Mzuguer, altså hvite, fortsatt er et uvanlig syn her følte vi oss som truede dyrearter som sjeldes kommer frem i dagslys, på den andre siden. Mobilkameraer ble dradd opp av bukselommene, og vi følte vi ble snikfotografert alle veier. Etter snikfotograferingen ble vi stuet inn i en overfylt matau, siden denne matatuen ikke gikk helt frem til stranden, måtte vi bytte halvveis. Da vi gikk av etter ca 20 min stormet det masse matatu-folk frem og skulle ha oss til å ta deres Matatu,alle hadde selsalgt både den billigste og beste. Det ble til slutt så ille at en matatu mann dro til en annen, da kom vi oss fort på en matatu litt lengre bort, og kjørte derfra. Selv om turen var lang, var det absolutt verdt det! En bedre strand har vi aldri vært på!=)

 

Vis fullstendig album

 

Katrine=)

Fyste dagane!

 

Vis fullstendig album

 

Dagen starta med at Maxvell( ein ifrå mji wa salama som vise oss rundt) kom å henta oss å tok oss med til barnehjemmet. Først var me i møte med Mama Susan (Vår Kenyanske mor) kor me snakka om læringsavtalen vår (kor og når me sko møta opp, ka me vil få ut av detta oppholdet, våre mål osv.) Etter det var me på babywing i 3 timar ,skulle egentlig rett ut etter møtet men me klarte ikke å gå fra de små hjerteknuserane! Det e noen av de nydligaste ungane me har sett. Det e 6 ungar der fra 4 mnd – 2 år. Me komme te å skriva masse mer om de etter kvert som me blir bere kjent med de!:)

Deretter tok Maxvell oss med til Fort Jesus. Det er ett fort som portugiserane bygde og som de mista når araberane gikk te krig mot de. Siden det e ganske tregt internett her kan dåkken søka på det å lesa om det sjøl hvis dåkken e interesserte :) Guiden som viste oss rundt på fortet blei med oss videre te Old Mombasa Town, kor han viste oss rundt å fortelte oss om forskjellige plassar å ting. Han tok oss blant aent med ner te vannet kor det budde noen ungdommar, og me fekk se at de dreiv å renska hasj, å detta prøvde guiden å få oss te å villa ha. Men det sa me fint nei takk te! Det var og ein gutt så kom bort te oss å sa at han var sønnen te Obama:p

På di få dagane me har vært her har me fått sett vanvittig masse og fått utrolig mange inntrykk! Det e mange rare lukter, sånn som svette, støv, krydder, søppel, kloakk osv. Å me svette konstant! Så da hjelpe det ikke akkurat på at det ska bli ennå varmare, hehe:p Detta gjør at me blir veldig trøtte og sletne, som igjen har ført te at me har komt inn i kenyansk døgnrytme. Me legge oss tidlig og står opp tidlig.

Å vær kvit i Afrika e ikke lett. De rope etter oss heila tidå, å ett ord som går igjen overalt er mzungu, som altså betyr kviting! Å kvite jenter er visst veldig attraktivt. Når noen snakke te oss oversette Janice og da sie de som regel at Janice ska gi fra seg ei av oss.. Å me har og fått hørra at me må bosetta oss i landet å gifta oss med kenyanske menn. Så siden eg, Sigrid og Janice allerede har kjærestar er detta bare ett alternativ for Katrine !:D

Me har tatt ein del matatu og tuk tuk. Og for å si det sånn, detta landet har INGEN trafikkreglar. De kjøre som noen galningar, å bare tute å tute å presse seg fram samma ka retning de komme fra. Detta landet er virkelig overbefolka!:P Bare i Nairobi er det 4 millioner mennesker.. Det sie sitt.

Janice har og diska opp med kenyansk mat te oss, ris med grønnsaks/kjøttstuing. Og det var veldig godt :D men for å si det sånn så har mageproblemer allerede oppstått…

Me har og fått litt tid te å slappa av med Greys :D Å da fikk me skikkelig hjemmefølelse!

Maxvell henta oss den andre dagen og, å følgte oss te barnehjemmet. Der blei me delt opp og fikk gå inn i kver vår klasse, kor me observerte undervisningå og fikk lov te og vær med å retta oppgavene te ungane. Etter det tok Uniz (ei som jobbe der) oss med te the Ferry. Ei ferja som går mellom Mombasa og Linkoni. Der var me ei litå stund før me tok ferjå tebake igjen, så viste Uniz oss ein plass som det var fint å gå te viss me ville slappa av. Der fikk me kjøpa noe som ligna på chips (casawa chips) og det smakte egentlig ganske likt og. Etter det var det tebake te barnehjemmet kor me spiste lunch på babywing og lekte å koste med ungane. Så var dagen ferdig å me tok tuk tuk te byen for å handla litt og så var det rett hjem å slappa av med mat og enda ein episode av Greys !:D

Te slutt vil me si at me savne alle våre kjære! Men at me ska klara å overleva så godt me kan uten dåkken, å håpe at dåkke klare det samma <3

Renate!

Jambo!

Gardemoen:

Dagen for vår del begynte 03.30, då måtte vi opp og til flyplassen. Vi var veldig spente og såg fram til å komme oss på flyet og bare slappe av! Vi hadde to gode timar på oss til flyet skulle gå, og takk og lov for det, når vi kom og skulle sjekk inn på KLM viste det seg at vi skulle ha bestillt visum på førehand fordi vi skulle vere der meir enn 3mnd (som er vanlig turistvisum) so då måtte vi gå fint ut av innsjekkingskøa og bort i billettluka for at dei der skulle bestemme om vi skulle får reise eller ikkje. der måtte vi stå i 20min og vente, og vi blei meir og meir stressa. Etter mykje om og men enda det med at vi måtte bestille oss bilett til Johannesburg, ja, vi skal faktisk reise dit 11november, blir sikkert koselig. :-) Vi måtte ut med 4000kr, men heldigvis er billettane refunderbare, det hjalp ikkje akkurat på humøret at vi bare hadde sove 2-3 timar. Etter at dette hadde ordna seg var vi begynt å få skikkelig dårlig tid, og vi spurta til flyet og kom oss ombord, då kunne vi puste letta ut!

Reise til Amsterdam gjekk ganske greit, fekk eit ekkelt rundstk. til frokost, og Katrine var den einaste som åt det opp, konklusjonen på heile turen er igrunnen at Katrine er ei som kan ete alt :) I Amsterdam var det 2 timar venting, som var ganske kjedelig, vi hadde ikkje tilgang på verken mat eller drikke.

Flyet Ifrå Amsterdam til Nairobi var veldig bra, vi fekk masse mat og drikke, føle vi har ete i eitt sett, so vi har ikkje fått sove so mykje som vi kunne tenkt oss. Vi hadde tv med filmar, seriar, spel og anna moro. Eit fint blått teppe og pute. Renate har hatt veldig mange fine opplevelsar på turen ho var bra heldig som fekk en koselig masete mann på si side, heile turen satt ho vel stort sett bare og sa hæ til han, han var dårlig på å oppfatte signal, då han bare bryte ut i samtale med ho når ho sitte å ser på film.., ho hadde og eit hyggelig møte med ein nygift amerikaner som trakka ho på føta, og gneka utstyret sitt opp i ansiktet på hon.

Alt i alt var flyturen veldig bra, men dei siste 40 min. tok ganske lang tid. Når vi endelig landa kom vi oss fort avgårde for å få kjøpe visum. Vi valde tydelgivis feil visumkø, for det tok aaltfor lang tid.  Vi måtte smile fint og ta fingeravtrykk. Det mest provoserande med heile visum opplegget er at han mannen faktisk ikkje såg på billetten engong til johannesburg! Bagasjehenting har vi aldri venta so lenge på, tippa på at vi stod der i minst45.min og vi vart varmare og varmare! heldigvis kom alt til slutt. Vi var forventingsfulle på å møte Sammy(lokal venn av skulen), vi hadde avtalt med han at han skulle hente oss. Når vi kom ut fann vi ingen Sammy, og ikkje noke skilt med volda på. så vi laga eit sjølv i håp om at han skulle sjå oss. Etter å ha leita å venta i ein halvtime, gadd vi ikkje meir, og tok ein taxi. Det vi fekk høyre dagen derpå var at han hadde sotte heile natt til lørdag og venta på norske studentar som skulle komme(ooops)

kivi miliani- hotellet

Turen til hotellet gjekk fint, og vi fekk god service med bagasje, kontra dei andre i klassa vår som har komt seinare er vi dei einaste som har fått bagasjen bært inn på hotellet og opp på rommet( sså vi er fornøgd)  hotellet er sånn bob bob, sengene er harde som stein, dusjen leke( vi hadde vatn heilt ut i gangen) og mugg, og do er vanskelig å skylle ned. jippii.

Søndag i Nairbi:

Dagen vår i nairobi starta 08.00 då var det tid for frokost. sånn veldig imponert vart vi ikkje, varme bønner og tomat med ost ekje akkurat noke som felle i smak her i gården. Eg og Katrine blei redda via en omelett, medan Renate holdt seg til ei bob bob sylte! igrunnen ganske rart at dei har ein del brød å velge mellom, men ingen pålegg..

Heidi i klassa kom til frokost og vi bestemte oss for å reise å ta ut pengar, måtte ha oss noke vatn. Fekk en super hyggelig taxidriver Joe, som tok oss med på ein elefantbarneheim og sjiraff mating. På Elefantbarneheimen var det mange foreldrelause elefantungar som blir tatt hand om av dyrepassarar, dei blir mata med melk kvar 3 time, 24timar i døgnet, elefantungane var veldig menneskevennlige og søte! Vi fekk sjå vortesvin og nasehorn og, ganske kult! :) På sjiraffplassen var Heidi tøffast av oss og fekk eit saftig ogg vått kyss med ein sjiraff, koselig.  Desse begivenhetane har vi brukt 100kr for, so vi va ganske fornøgd med dagens opplevelsar.

Vi hadde Felles middag med alle som skal ha praksis i kenya, der fekk vi servert mindre velsmakande mat og der var nokon ekkle kattar som gjekk rundt føta på oss. Vi fekk smake Ugali for fyrste gong, og ifølge Consolata og Alice var den ikkje god, og vi kan godt sei oss einige i det!. Etter middagen var det rett heim og rett i seng, for vi måtte opp 04.30 pga fly til Mombasa.

 

Mombasa:

VI reiste ifrå hotellet 05.00, noken superhyggelige kokka hadde laga ein deilig frokost til oss, som vi fekk med oss på reisa til flyplassen. På flyplassen måtte vi ta farvell med vår venn taxidriver Joe, og han fortalte oss at vi måtte reise til Mombasa, gjere ferdig studiene våre, og retunere til Nairobi etter studia og gifte oss! Vi fekk oss ein god latter over det! Vi møtte Janice med familie på flyplassen, å stakkars jenta hadde venta der i nesten 2 tima på oss.

Vi ankom Mombasa 08.00, og når vi gjekk ut av flyet kunne vi bare kjenne kor fuktige vi blei, heilt utrulig rart. So måtte vi på do, og vi fekk vårt fyste kulturelle sjokk, det var ein do med hol i bakken. Renate; ånei ånei ånei ånei.. Sigrid: ka? Renate: Her er en do med hol i bakken. Vi kjem oss begge på do, og Sigrid kan skryte til Renate; Eg har sitte do eg! :D

Vi tok Taxi til barneheimen, etter litt ekstra omvisning( fordi taxisjåføren ikkje visste kor vi skulle) enda vi på rett kjør. Vi blei veldig godt mottatt på barneheimen, og fekk ei omvisning. Etterpå reiste vi til leiligheta vår, og fekk pakka ut. Etter litt kviling skulle vi ut og handle, og idag har vi handla for like mykje som en kenyaner tjena på ein månad. Kan tru vi ikkje følte oss so høge på pæra då akkurat.

Idag har det blitt veldig mange inntrykk, og trafikken her i Kenya er uforståelig, går med en følelse av at en skal bli påøyrd heile tida, men tilvenninga kjem sakte men sikkert. Imåra skal vi på barneheimen og møte alle dei barna som bur der, det gledar vi oss veldig til.

Forresten har heile gjengen fått seg kenyanske nummer, og for oss er det ganske dyrt å ringe heim. Eg har allerede brukt opp kreditten min, sjøl om det bare var 3min ringing heim til Norge. So om dokke vil snakke me oss, er det faktisk dokke som må ringe! :D nummer ligg på vår facebook! :-)

Heilt til slutt so må eg bare få gratulere den hærlige nevøen min med dagen, og eg skulle virkelig ønske at eg fekk vere ilag med han idag! Tanta er glad i lisjegullet sitt! :-)

Litt bilder ifrå turen so langt, sia det tar so lang tid å legge ut, tar vi litt om gangen, har hundretalls bilde å vise fram! :)

 

Vis fullstendig album

Sigrid Elise!

WAKA WAKA, its time for Africa :D

 

                                          

 

Klokka ni begynte ferden fra Volda til Oslo for Renate og Sigrid sin del. Janice har allerde reist til Nairobi så henne ser vi ikke før søndag! Flyturen gikk fint, og det var to glade og spente jenter som møtte meg på Furuset!=) Vi tok turen til Høybråten og spiste litt mat (brunost og leverpostei for siste gang på 3,5 mnd!) og en stor pose potetgull som Ingrid hadde tatt med! Dette ble fortært i et stort glefs!! NAM!
Deretter bar det av gårde til sentrum for en liten sightseeing,Sigrid skulle besøke søsteren sin, så Renate og jeg tok en tur og knipset litt bilder av operahuset!=D Etter ferden belønnet vi oss selv med en halvveis god softis på Aker Brygge!

Så reiste vi tilbake til Høybråten og spiste en god raklett-middag sammen med Mettemor og Caroline, som kom på besøk for å si hade! Kjempe kos!<3

Etter at vi hadde spist altfor mye mat, ble det litt omrokkering av bagasjen for at vi ikke skal få så vilt mye overvekt i morgen! Så nå blir utfordringen å få alt inn i mammas passat!

Tror egentlig ikke det har gått opp for oss at vi skal reise i morgen! Når jeg sa hade til venninnene mine i dag, føltes det som om det bare var noen dager til jeg så dem igjen! Tror ikke det kommer til å gå opp for noen av oss før vi faktisk er i Nairobi!

Mer oppdatering kommer senere, for nå må vi nyte norsk sjokoladekake, mens vi ser på norsk tv, noe det ikke konmmer til å bli så mye av i Kenya!

Bare 8 timer til vi sitter på flyet!!!!=D=D

WAKAWAKA !!!!!!!!!! <3

Katrine

Mombasa

CWSK

Gå innpå denne linken, her kan dokke lese litt om organisasjonen vi skal jobbe under. Det er en frivillig organisasjon med ansvar for drift av barneheheim og ulike forebyggande barne og ungdoms prosjekt i dei fleste byane og større tettstadane i Kenya.

http://www.childwelfarekenya.org/