søndag 19. september 2010

Her er vi igjen!=)

CIMG0593

Nå er det tre dager siden sist vi var inne å oppdaterte bloggen, på den tiden har vi vært å handlet på et av de lokale markedene og selvfølgelig vært på stranden=)

Tenkte først av alt jeg skulle ta med at vi på onsdagen klarte å tømme minibanken for penger, det er tydeligvis ikke veldig vanlig å ta ut maksbeløpet på ca 4000 norske kroner, tre ganger her i Mombasa. Heldigvis fant vi en minibank litt lenger bort så Janice også fikk ta ut litt penger! Kan trygt si vi tviholdt litt ekstra på veskene våres da vi trippet hjemover den dagen..

På torsdag var det duket for litt shopping, til stor glede for oss jentene. Før vi tok fatt på turen, var vi innom barnehjemmet for å hilse på. Der var det heldigvis en av mamaene som skulle ut å handle noen kjoler til jentene. Hun tilbydde seg å være med oss, noe vi selvsagt takket ja til, å tusle rundt på markedet alene var ikke akkurat noe vi så sånn veldig frem til.

Vi presset oss sammen i en knallrosa matatu med dundrende gammel pop-musikk, og kjørte avgårde til et av de mange markedene i Mombasa. Markedene i Mombasa kan ikke sammelignes med noe annet, her får en kjøpt alt fra klær, sko, sofaer til godteri, mat og hasj. Det krydde av mennesker som skulle frem og gi oss en god deal: “Mzugu” etterfulgt av “I give you good price” var noe vi hørte fra vi gikk ut av matuten, til vi satt oss inn igjen to timer senere.Vi endte alle opp med sandaler til under 40 kr, samt en typisk afrikansk kjole til under 60 kr, så vi følte vi hadde gjort en god deal, det følte sikkert de som solgte det til oss også, så alle parter var vel egentlig ganske fornøyde med turen.

Før vi dro hjem, sveipte vi innom barnehjemmet enda en gang, de hadde slaktet en geit tidligere på dagen som vi skulle få smake når vi kom tilbake fra handletur. Vi gledet oss stort til å smake, og ble ekstremt skuffet da vi fant ut selve kjøttet skulle spises på mandag, det vi fikk servert var en slags suppe med innvoll-biter av magesekk og tarmer. Så satt vi der da med tarmer og magesekk på tallerkenen og ønske at det egentllig bare skulle forsvinne. Men høflige som vi er smakte vi selvsagt en bit, selv om det bare med den ene biten. Jeg spiser det meste, men det der gikk bare ikke ned! Menmen, nå kan vi hvertfall skryte av at vi har smakt!;)

Dagen etter, på fredagen hadde vi fri, eller “studiedag” som det så fint heter;) Siden vi hadde hatt en slik en “hard” uke følte vi at vi fortjente en tur på stranden! Renate, Sigrid og jeg (Janice følte seg ikke bra og ville være hjemme å slappe av) fikk Maxwell til å følge oss til en strand som ligger på nordkysten av Mombasa kalt Nyali beach. Han mente at det var den beste på nordsiden, og selv om vi ikke har sett så mye til de andre strendene, kan vi si oss ganske enig, den var helt nydelig=) Det første som slo oss var stillheten, siden vi bor ganske midt i byen, er det en del støy fra trafikken, og ikke minst viftene i leiligheten som står på konstant. Det eneste vi hørte når vi gikk mot stranden var bølgene som slo innover mot land, og det var helt herllig! I tillegg var sanden myk og vannet så varmt, en helt topp første dag på stranden!

Når vi kom hjem bestilte vi kylling og pommes frites, som ble levert på døra siden kafen ligger i samme bygning som vi bor i. Mens vi satt og spiste gikk vi gjennom Swahiliordene vi så fint hadde lært oss. Vi følte selv at vi hadde blitt ganske drevne, men det er tydelligvis en del uttalelser vi bør øve litt mer på. Feks, betyr “kumI” 10 og ikke “kumA” som jeg så fint trodde. Når jeg sa setningen jeg trodde jeg hadde dreisen på “Unataka kuma koko” holdt Mawell på å sette maten i halsen, og fortalte med heftige armbevegelser at det absolutt ikke var riktig. Jeg trodde jeg hadde spurt om noen ville ha ti høner, men hadde tydelligvis lurt på om noen ville ha vaginahøner.. Siden jeg alltid har trodd at tallet 10 var kumA, trenger jeg å opplyse alle som jeg har lært å telle til 10 på Swahili at det ikke er kumA, men komI =P

På kvelden spiste vi en god middag, som Janice (som vanlig laget). Vi spør henne stadig vekk om hun trenger hjelp, men siden hun sikkert vet at kokkekunnskapene våres er ganske begrenset, svarer hun bestandig “Det går bra”. Etter middag var det sløving, med film og grey’s til vi la oss.

Dagen i dag, altså lørdag tilbringte vi på en strand på sør-kysten av Mombasa kalt Diani Beach! Som dere kan se i albumet er dette en skikkelig postkort-strand!Det er noe av det fineste vi har sett! Lange strender på begge sider som aldri tok slutt, slike ting som man egentlig bare ser på reklameposter, opplevde vi live i dag, heelt herlig!=) Noe som det finnes veldig mye av her i Mombasa er såkalte beach-boys som skal ha oss til å kjøpe en hel del med smykker og andre utflukter. Hvis en først begynner å snakke med dem av ren høffelighet, blir man ikke kvitt dem. Selv og snu ryggen til og snakke med hverandre på norsk hjelper ikke, da bare står de der til vi er ferdig. Eneste måten å bli kvitt dem var å gå å bade, der fulgte de heldigvis ikke etter oss. Men selv plagsomme “beach-boys” klarte ikke å ødlegge inntrykket om at denne stranden var den fineste vi noen gang hadde sett!=D

Men turen til stranden var litt av en heisatur for å si det mildt. Som vi har nevnt tildligere finnes det to typer transportmidler en kan benytte seg av i Mombasa, tuktuk og matatuer (ligger bilder av disse i albumet). Men for å gi en kort beskrivelse av disse kan jeg starte med Matatuene, som fungerer som “bussene” i Mombasa. Disse er som lange folkvogner, hvor det er trykt inn 12 seter bak, i tilegg til de tre som er foran, og alle er forskjellige. Hver enkelt Matatu er stylet som eieren selv ønsker, alt fra “love wagon” til “Americas most Wanted” cruiser rundt på veien og huker tak i folk som kanskje skal deres vei. Det er tydeligvis også et must at det spilles gammel pop/hiphop musikk på fulle guffe, med helt elendige høytalere! På disse “bussene” jobber det to personer, selvsagt sjåføren, og så en mann som står for å samle inn penger, og ikke minst folk. Han sitter som regel med hodet ut av vinduet og skriker ut hvor enestasjonen på den enkelte Matatuene er, og dunker i taket for å få “bussen” til å stoppe hver gang han ser noen eventuelle passasjerer. Han er også den som er ansvarlig for å lukke igjen bildøren hvis han føler det er nødvendig, noen han egentlig sjelden føler. Hvordan en kommer seg av disse bussene er fortsatt et mysterium, men etter det vi har skjønt holder det å dunke et par ganger i taket. Heldigvis har vi sluppet å kjøre den alene noen gang, vi satser på å lære det innen vi tar “bussen” på egen hånd. Kanskje ikke overraskende er dette den billigste måten å reise rundt i Mombasa på.

Tuktuk på den andre siden finner vi mye mer behageligere og ikke minst tryggere, i den forstand noe på veiene i Mombasa kan kalles trygt. Tuktuk ser ut som en mototsykkel med sete bak, plass til maks fire. Den humper seg gjennom Mombasas hullete veier og etterlater hver enkelt passasjer med en mørbanket rumpe, men som sagt bedre enn Matatuene. Felles for både Matatuer og Tuktuker er at seteantallet sjelden er en hindring for å trøkke noen ekstra personer inn, dess fler dess bedre! Men det positive er at begge deler koster under tieren for turen!=)

Som sagt var turen til stranden en lang reise. Først tok vi en Matatu til fergen som vi har skrevet om tidligere. På den andre siden av fergen (som dere kan se på bildene) var det som vanlig kaos uten like, siden Mzuguer, altså hvite, fortsatt er et uvanlig syn her følte vi oss som truede dyrearter som sjeldes kommer frem i dagslys, på den andre siden. Mobilkameraer ble dradd opp av bukselommene, og vi følte vi ble snikfotografert alle veier. Etter snikfotograferingen ble vi stuet inn i en overfylt matau, siden denne matatuen ikke gikk helt frem til stranden, måtte vi bytte halvveis. Da vi gikk av etter ca 20 min stormet det masse matatu-folk frem og skulle ha oss til å ta deres Matatu,alle hadde selsalgt både den billigste og beste. Det ble til slutt så ille at en matatu mann dro til en annen, da kom vi oss fort på en matatu litt lengre bort, og kjørte derfra. Selv om turen var lang, var det absolutt verdt det! En bedre strand har vi aldri vært på!=)

 

 

Katrine=)

1 kommentar:

  1. Høres ut som dokke har mange fantastiske opplevelser! Eg er ikkje misunnelig.... hmmmmmm
    Kos dokke videre! :)

    SvarSlett